Det skulle bli året for smarthus, med kunstig intelligens overalt, og selvsagt «VR» – virtuell virkelighet.

Men hvordan gikk det egentlig med teknoåret 2016? Her er et lite tilbakeblikk.

I år skulle virtuell virkelighet endelig slå gjennom på massemarkedet.

Og ja – det er på markedet nå, til en ganske overkommelig penge. Samsung Gear VR og Google Daydream View gjør det enkelt å få en god VR-opplevelse rett fra mobilen, mens du har mer påkostede HTC Vive, Oculus Rift og PlayStation VR til pc og spillkonsoller.

Men ved utgangen av året føles VR fortsatt litt som en kuriositet, noe for de spesielt interesserte.

Skal massene omfavne VR på samme måte som vi har omfavnet smarttelefoner, må det komme mer og bedre innhold, og inngangsterskelen må senkes ytterligere. Ikke minst savner vi en slags nytteverdi – noe som får oss tilbake, og får oss til å bruke VR i det daglige.

Dom: Mange prøvde VR for første gang i 2016, men vi føler ikke at teknologien har blomstret riktig ennå.

Det som i større grad har tatt av, er «AR» – altså augmented reality, eller utvidet virkelighet. Da tenker vi først og fremst på AR du opplever gjennom mobilskjermen, som i megasuksessen «Pokémon Go», og for så vidt også i filtrene på Snapchat.

Også AR vil snart få sine egne briller, og dermed ligne mye mer på VR. Når det dukker opp Pokémon-figurer i det normale synsfeltet ditt i stedet for på mobilskjermen – da snakker vi!

Denne teknologien har potensiale til å bli noe virkelig stort – kanskje til og med erstatte for eksempel pc-skjermene på kontoret. Vi får oppleve et lite byks i den retningen med Microsoft Hololens, som er på vei ut på markedet nå.

Dom: AR får mindre oppmerksomhet enn VR, men kan ha et enda større potensiale. Mange har fått en smakebit i år gjennom «Pokémon Go».

I det siste er det gjort imponerende fremskritt innen kunstig intelligens (AI). Maskinene kan stille kompliserte medisinske diagnoser, skrive nyheter, eller vinne over mennesker i «Go» og «Jeopardy».

For folk flest har kunstig intelligens kanskje handlet mest om å kunne spørre Siri om været eller meningen med livet. Men også denne typen AI har utviklet seg mye det siste året. Nå bygges stadig bedre og mer avanserte personlige assistenter inn i mobilene våre, basert på maskinlæring – for eksempel den nylig lanserte Google-assistenten.

Snart vil vi i langt større grad enn før kunne føre en samtale med mobilen, og få hjelp med ting som faktisk forbedrer og forenkler hverdagen.

De fleste kjenner Siri allerede. Alexa og Google-assistenten er litt mer skjulte perler for mange her på berget. I tillegg til disse tre skal vi følge spent med på kommende Viv.

Dom:I 2016 har vi virkelig fått øynene opp for den praktiske verdien av personlige assistenter, som kan komme til å virkelig blomstre i året som kommer.

Bor du i et «smarthus»? Neppe.

Egentlig spådde vi (på Link.no) at tingenes internett og smarthus skulle ta av allerede i 2015. Innen nå finnes det jo også massevis av glimrende produkter, fra smarte lyspærer og dørlåser, til «beacons» ute i bybildet.

Men noen standard? Noen utbredt forståelse og omfavnelse av tingenes internett? Nei. At aviser og blogger fortsatt må bruke et par setninger på å forklare hva de mener med begrepet, sier vel det meste.

Det en har oppnådd er å gi flere inngangsporter for hackerne. Det rulles nemlig ut tusener av dårlig sikrede dingser som kan være en åpen bakdør inn til hjemmenettverket ditt.

Dom: Tingenes internett kommer utvilsomt til å bli stort og viktig. Men det er et stykke igjen. Og de mange nyhetshistoriene om dingsene som er blitt hacket, må regnes som et skikkelig mageplask.

At vi skal ha små databrikker i kroppen som gjør oss litt digitale høres kanskje ut som science fiction (vi blir «kyborger»). Men dette er like fullt blitt spådd lenge, og nå er det helt reelt.

Aftenposten har for eksempel skrevet om folk med NFC-brikker i hånda som fungerer både som visittkort og nøkkelkort. 

Og på mobilmessen Mobile World Congress i februar så vi en chip som kan settes i hjernen og advare om kommende epilepsi-anfall.

Dom: Om ikke 2016 vil huskes som året der mennesker og maskiner smeltet sammen, er det i alle fall blitt mer realistisk – og akseptert – å ha databrikker i kroppen.