Søk

Online.no

Meny

– Svindlere blir stadig mer kreative

Mann ved datamaskin

En av tre nordmenn åpner utrygge e-poster. Ser du forskjell på svindel og ekte vare?

Stadig flere digital tjenester gjør hverdagen litt enklere. I takt med at livene våre blir mer digitale, utvikler også svindlere nye metoder for å lure oss. Ifølge en ny undersøkelse fra Telenor har hele 93 prosent av befolkningen mottatt e-post de er usikre på om er trygt å åpne. 

– E-postsvindel er ikke noe nytt, men svindlerne blir stadig mer kreative. Mange har nok fått lokkende tilbud eller e-post fra tilsynelatende reelle aktører, som gjør at det frister å klikke seg videre. Vær oppmerksom, er rådet vårt til forbrukerne, sier Hanne Tangen Nilsen, sikkerhetsdirektør i Telenor Norge.

Mengden av e-postsvindel øker

Når svindlere tar kontakt, forsøker de ofte å «fiske» informasjon ut av deg – såkalt phishing. De er ute etter viktig informasjon som personnummer, bankkontoinformasjon eller brukernavn og passord til ulike tjenester.

En ny undersøkelse utført av Kantar TNS for Telenor viser at mer enn en tredel av befolkningen har åpnet utrygge e-poster.

– Det er tydelig at mengden e-postsvindel har økt og det er klart at disse e-postene pirrer nysgjerrigheten. For enkelte kan det være vanskelighet å holde seg unna, sier Nilsen.

Heldigvis: Til tross for at over 90 prosent av befolkning har mottatt utrygge e-poster, viser Telenors spørreundersøkelse at kun 14 prosent har blitt utsatt for e-postsvindel. Ifølge Telenors sikkerhetsdirektør viser dette at befolkningen har lært å manøvrere i et truende landskap.

– Nysgjerrigheten tar lett overhånd, men disse tallene bekrefter at nordmenn har tilegnet seg viktig kunnskap. Selv om mange mottar e-postsvindel, har mange lært å skille mellom hva som er ekte og ikke, sier Nilsen og legger til:

– Dersom du likevel skulle være så uheldig å falle i fellen, for all del, ikke del personlig informasjon.

E-postsvindel er ikke noe nytt, men svindlerne blir stadig mer kreative, forteller Hanne Tangen Nilsen, sikkerhetsdirektør i Telenor Norge. Foto: Martin Fjellanger

E-postsvindel er ikke noe nytt, men svindlerne blir stadig mer kreative, forteller Hanne Tangen Nilsen, sikkerhetsdirektør i Telenor Norge. Foto: Martin Fjellanger

Slik kan du oppdage svindelen

Hvis du får en e-post fra en ukjent kilde og lurer på om det er svindel, så er det noen indikatorer du kan se etter:

  • Seriøse aktører bruker som regel ikke Yahoo, Gmail eller lignende mailkontoer.
  • Er avsenders e-postadresse eksempelvis vefekwjek123@telenors.no eller adressen tilsier at e-posten kommer fra et annet land, som kundeservice@telenor.ru er det grunn til å være skeptisk.
  • Selv om språket i falske e-poster har blitt bedre og bedre, bærer det preg av å ha blitt oversatt via eksempelvis Google Translate. Leser du e-posten nøye vil kan du ofte raskt se at det er noe som ikke stemmer.
  • Falske e-poster ber deg gjerne trykke på en link. Hold musen over linken uten å trykke på den. Da vil du se hvilken side linken fører til. Sjekk for eksempel at adressen faktisk er "https://www.posten.no" dersom e-posten gir seg ut for å komme fra Posten.

For å unngå å gå i phishing-fella, kan du også finne flere råd på Nettvett.no

Fra Nigeria-svindel til pornotrusler

E-postsvindel tar flere former. Den mest kjente er den såkalte "Nigeria-svindelen", hvor avsenderen utgir seg for å være en velbemidlet person som ber om assistanse til å hente ut vestlig valuta.

I løpet av 2019 har flere tusen nordmenn blitt rammet av en annen type svindel, såkalt pornosvindel. Her viser svindlerne til ditt navn, brukernavn og e-post, og gir deg en følelse av at de innehar sjenerende bildemateriell. Dersom du ikke betaler en viss sum, truer de med å offentliggjøre bildematerialet.

– Når svindlerne sender ut disse e-postene, er det med ett mål for øye – å presse deg for penger. I de aller fleste tilfeller er dette kun tomme trusler og svindlerne har slett ikke bildematerialet de sier de har. Det er oftest unge og eldre som biter på agnet, og følgene kan være svært uheldige. Uansett hvilken type svindel det er må du aldri gi fra deg personlig informasjon og ikke betal, sier Nilsen.

Nedenfor finner du et eksempel på denne typen e-postsvindel:

– Tusenvis av nordmenn har mottatt såkalt pornosvindel. Uansett hvilken type svindel det er må du aldri gi fra deg personlig informasjon og ikke betal, sier sikkerhetsdirektør Hanne Tangen Nilsen.

– Tusenvis av nordmenn har mottatt såkalt pornosvindel. Uansett hvilken type svindel det er må du aldri gi fra deg personlig informasjon og ikke betal, sier sikkerhetsdirektør Hanne Tangen Nilsen.

De fleste kobler seg på utrygge nett

En annen sikkerhetsrisiko der nordmenn handler langt mer ukritisk, er å koble seg på trådløse nett. Faktisk har de fleste av oss benyttet muligheten til å koble seg til på et åpent trådløst nettverk, enten det er på kafé.

Mer enn 8 av 10 sier i Telenors undersøkelse at de kobler seg på åpne nettverk, og hver tredje person sier de gjør det til tross for at de føler det er utrygt.

– Når du kobler deg på åpne trådløse nettverk, tar du en unødvendig risiko. Du vet aldri hvem som er koblet til, og i verste fall avlytter kommunikasjonen din. Dersom du er uheldig, kan utenforstående overvåke din kontakt med venner, jobb eller bank. Slike forsøk kan skje uten at du selv merker dem eller oppdager dem, sier Nilsen.

Tips til deg som skal bruke offentlig WiFi:

  • Slå av «automatisk påkobling». Mobiler søker kontinuerlig etter åpne nettverk, men har dessverre ingen kritisk sans. Sørg for at den spør deg om tillatelse før den kobler seg på et nettverk.
  • Unngå å legge igjen sensitiv informasjon. Her er det føre var-prinsippet som gjelder. Unngå å bruke nettbank og andre sensitive websider. Ikke legg igjen kredittkortnummer og annen info.
  • Ha oppdatert programvare. Sørg for at operativsystemet på mobilen din er oppdatert. Det samme gjelder sikkerhetsprogrammer, brannmur og antivirus.
  • Vær oppmerksom. Sjekk at påloggingssiden til det trådløse nettverket er kryptert, se etter hengelåssymbolet når du besøker nettbanken. Om noe ikke virker helt riktig, er det som regel heller ikke det.