Små, enkle ting – alt fra sko til leketøy – blir nå koblet til nettet. Det samme gjør biler, TV-er og termostater. En analyse fra Gartner har anslått at «tingenes internett» vil bestå av over 20 milliarder enheter innen 2020.
Det er klare fordeler ved dette. For å si det enkelt: Snart kan du styre det aller meste bare ved å prate med mobilen – og få god og nyttig informasjon tilbake.
Men det gjenstår også mange store utfordringer. Ikke minst, en god sikkerhetsstandard.
Mange produkter er allerede utdaterte, eller produsenten har valgt billige, enkle løsninger. I begge tilfeller er de utsatt for digitale angrep. Og det kan ha store konsekvenser.
Mange typer angrep
Et konkret eksempel er hvordan hackere kan utnytte svakheter i enkelt produkter som ikke er godt nok sikret, som babycall-systemer og webkameraer.
I denne informasjonsvideoen fra Forbrukerrådet kan du se hvor enkelt nettilkoblede leker kan misbrukes:
En annen form for angrep kan gå ut på å sperre enhetene dine, og presse deg for penger for å gi deg tilgang igjen (en form for ransomware).
Videre kan inntrengere bruke dårlig sikrede enheter som en inngang til resten av nettverket ditt, og deaktivere sikkerhetssystemer (som alarmer og dørlåser) eller stjele sensitiv informasjon.
Det skal sies at for eksempel en smart dørlås (som du kan låse opp med mobilen, også når du ikke er hjemme selv) ikke nødvendigvis er mindre trygg enn en som er «analog». Det kan tvert imot være motsatt.
Men ikke alle produkter holder samme, gode standard. Derfor er det viktig med research før du kjøper. Sats på en anerkjent leverandør, og hold all programvare oppdatert til seneste versjon.
En siste form for angrep handler om at hackere bruker maskinkraften i enhetene dine, sammen med tusenvis av andre, til å gjennomføre storstilte digitale angrep slik som det som slo ut Twitter, Spotify, Netflix og PayPal med flere i oktober 2016 (les om dette på Link.no).
Totrinnsverifisering og brannmur
Apple har tatt et skritt i retning en sikkerhetsstandard, idet de innførte krav om totrinnsverifisering for alle enheter som kobles til deres HomeKit. Dette kom på plass med iOS 10-oppdateringen i høst.
Totrinnsverifisering betyr ganske enkelt at du må oppgi en engangskode eller gå via en trygg enhet for å bekrefte at det er du som prøver å logge på. For eksempel ved at du får tilsendt en kode på SMS.
Dette, sammen med brannmurer og andre sikkerhetstiltak, gjør det langt vanskeligere for inntrengere å komme seg inn.
Du kan også ta grep selv for å gjøre dine tings internett tryggest mulig, inkludert å …
- alltid oppdatere programvare til seneste versjon
- unngå linker og programmer hvis du er usikker på hva det er, eller hvor det kommer fra
- koble ut nettet umiddelbart hvis du oppdager noe mistenkelig
- søke på nettet for å se om det har vært rapportert om tilfeller der tilsvarende utstyr er blitt hacket eller har andre sikkerhetshull
Også mange fordeler
Tross alt er det lett å forstå hvorfor flere og flere omfavner tingenes internett.
Idet «alt kan snakke med alt» vil du få færre systemer og grensesnitt å forholde deg til. Du vil ha produkter som automatisk identifiserer feil, som sparer strøm når du ikke er der – og som gir deg nyttige statistikker og informasjon til enhver tid.
Med HomeKit fra Apple kan du for eksempel styre alt fra lys og persienner til tv og underholdning bare ved å prate med Siri.
Når det er sagt, handler ikke alle utfordringene om hacking, heller. En forutsetning for smarte ting – det som gjør dem «smarte» – er at de kan sende og motta data fra nettskyen, dele dine bruksmønstre og lære av alle andres.
Men hvem eier all disse dataene? Det er ett av spørsmålene Forbrukerrådet stiller. Et annet, er hvorvidt det blir mulig å kjøpe produkter fra konkurrerende selskaper uten at det byr på praktiske problemer.
Vi tror fortsatt tingenes internett «er framtida», slik det har vært spådd så lenge. Men vi håper også vi slipper å være låst til én leverandør ... og at de 20 milliarder enhetene som er koblet på nettet om få år, vil være godt nok sikret.
Fakta: Tingenes internett
- Samlebegrep for ting som tradisjonelt sett ikke er digitale, men som nå kobles direkte på nettet
- Lyspærer, TV-er, klokker, sko og kaffemaskiner er bare noen av utallige eksempler på ting som er blitt «smarte», og som kan dele og mottar data fra nettskyen
- Tillater for eksempel fjernstyring, selvdiagnostisering og automatisk tilpassing etter eierens bruksmønstre. Mange enheter gir nyttige statistikker og informasjon tilbake til brukeren
- Mangler en god og utbredt sikkerhetsstandard. Mange enheter er derfor utsatt for å bli hacket eller på annet vis å bli brukt i cyberkriminalitet