Titusener av nordmenn har blitt koronasvindlet – dette er de vanligste metodene

Koronakrisen har snudd opp ned på hverdagen vår – og det er mange kriminelle som prøver å utnytte den sårbare situasjonen vi befinner oss i.

Det er derfor viktig at flest mulig kjenner til hvordan svindlerne opererer for å unngå å bli lurt. Du kan få hjelp hvis uhellet er ute, men kunnskap er det beste forsvaret!

Se Telenors sikkerhetsekspert Thorbjørn Busch prate om ID-svindel under korona med Help Forsikring. HELP er leverandør av Telenors SAFE ID-tyveriforsikring.

1. Falske e-poster og SMS-er

Kriminelle forsøker stadig å «fiske ut» personsensitive opplysninger, konto- og kredittkortopplysninger, for få tak i viktig informasjon eller penger. Som regel skjer det ved at svindleren sender en e-post eller SMS til offeret. Denne svindelformen kalles ofte for «phishing».

Svindeleren prøver gjerne å imitere en kjent aktør du kjenner og stoler på (bank, streamingtjeneste, mobiloperatør osv.) og målet er å få deg til å trykke på en vedlagt lenke. Trykker man på lenken, kommer man som regel til en falsk innloggingsside, eller en såkalt skyggeside. Alt du taster inn her vil bli synlig for svindleren.

Enkelte e-poster inneholder også et skadelig vedlegg som utgir seg for å inneholde informasjon om koronaviruset. Dette brukes til å spre ransomware, altså et virus som har til formål å presse mottakeren for løsepenger.

Pass opp! I disse dager har vi bl.a. sett eksempler på phising i e-poster fra «velkjente streamingtjenester» som tilbyr «1 års gratis prøveperiode». Det er lett å bli lokket til å klikke, for er det noe vi gjerne vil ha i disse «hjemmetider», er det jo filmer og serier.

2. Oppkall fra ukjente norske nummer

Mens vi etter hvert har blitt mer på vakt når det ringer fra ukjente, utenlandske numre, er terskelen vesentlig lavere når det gjelder numre som starter med +47.

Svindlerne misbruker derfor i alt større grad norske telefonnumre når de kontakter nordmenn, og de bruker både virkelige og konstruerte numre – med både ni og ti siffer etter landskoden.

Telefonsamtaler, SMS og e-poster fra folk som utgir seg for å være en annen kalles for «spoofing». Det koster ingenting å svare på en spoofing-samtale. Men har du vel svart, prøver svindlerne å tømme deg for personlige opplysninger og kortdetaljer.

Pass opp! Majoriteten av spoofing-anrop er såkalt «Microsoft-svindel.» Svindlerne sier de er fra Microsoft og at de har oppdaget et alvorlig problem med datamaskinen din. Da er det bare å huske på at Microsoft og andre seriøse aktører aldri ville ringt deg, med mindre du eksplisitt har avtalt det med dem først.

3. Eldre er ekstra utsatte

Svindlerne jakter alltid etter «enkle» offer, og mobilen er et av deres viktigste verktøy. De jobber blant annet målrettet mot eldre mennesker, spesielt kvinner – og i krisetider forsterkes disse svindelaktivitetene.

Svindlerne kontakter systematisk kvinner med navn som Olga, Kari, Sigrid, Gerd og Ragnhild for å lure dem til å gi fra seg personsensitive opplysninger og bank-ID. Disse navnene er typiske for eldre kvinner, og er lette å spore i nummeropplysningen. Metoden kalles derfor for «Olga-svindel».

Svindeleren later som at det er banken som ringer, og forklarer at et lån er klart for utbetaling. Olga benekter at hun har tatt opp et lån, og takker selvfølgelig «ja» til å bli satt over til banken for å hindre utbetalingen. Etter å ha blitt «satt over», gir hun fra seg sin bank-ID og personlige opplysninger til svindlerne – og så fort svindleren har fått kontroll på nettbanken, tappes kontoen for penger.

Pass opp! Ingen banker eller andre seriøse aktører ber om denne type opplysninger på telefon. I tillegg skal man aldri gi fra seg sin bank-ID, uansett hvem som spør – hverken på telefon eller på andre måter. Den er utelukkende personlig!

4. Usikre trådløse nett

Dersom du kobler deg til et åpent trådløst nettverk, bør du tenke nøye over hva du gjør på nettet. Kjenner du ikke til hvordan nettverket er satt opp, eller av hvem, bør du betrakte det som usikkert.

Dersom du er uheldig, kan kriminelle overvåke det du gjør – din kontakt med venner, jobb eller bank – uten at du selv merker eller oppdager det.

Pass opp! Det viktigste er å være bevisst, uavhengig av hvor du befinner deg. Dersom du vil være helt sikker på at nettet du bruker er kryptert, skal du bruke VPN. Du kan også bruke vanlig 4G i Norge, fordi koblingen mellom mobil og basestasjon er kryptert.

5. Falske nettbutikker

I en undersøkelse utført av Kantar TNS på vegne av Telenor i februar, svarte hele 98 % av befolkningen at de handler på nett – men netthandel innebærer også en viss risiko. Det finnes nemlig mange falske nettbutikker der ute.

I tillegg handler mange av oss mer på nett i disse dager enn vi pleier å gjøre. For kriminelle betyr det nye muligheter til å utnytte folks usikkerhet og nye behov – f.eks. ved å tilby viktige og nødvendige varer og tjenester på falske nettsider.

På Forbrukerombudets nettside er det listet opp mer enn 150 nettbutikker som er kategorisert som useriøse aktører.

Pass opp! Kjenner du ikke til nettbutikken fra før, og ikke er helt sikkert på at den er seriøs, bør du alltid være kritisk til butikken før du handler. Husk også å handle på en sikker linje, ikke på et usikret trådløst nett.