Roper varsko om svindel mot eldre
I en ny informasjonskampanje skal Telenor, DNB og politiet samarbeide om å forebygge den stadig mer utbredte «Olga»-svindelen.
Oppdatering 2 juli
Oslo politidistrikt advarer nå mot en ny bølge Olgasvindel, skriver NRK. Det er snakk om svindelanrop som ser ut som de kommer fra fra politidistriktets sentralbordnummer 22 66 90 50. Vær ekstra oppmerksom på telefoner som ber om informasjon som personnummer, kontonummer og BankID.
Se for deg følgende scenario:
I september blir en eldre kvinne oppringt av en mann som sier han er fra DNB. Han fremstår hyggelig, og sier at lånet hennes er klart for utbetaling. Kvinnen på 70 år blir forskrekket, og benekter å ha tatt opp et lån. Mannen sier sa at han kan sette henne over til en kollega som kan hjelpe henne. «Kollegaen» er også svindler, og lurer til seg kvinnes BankID-detaljer, for deretter å tappe kontoen hennes for 800 000 kroner.
I et annet tilfelle blir en mann oppringt av en kvinne. Mannen blir spurt om han har kjøpt iPhone for 300 000 kroner, noe han nekter for. Kvinnen sier mannen er i ferd med å bli svindlet, og vil hjelpe ved å sende en SMS med en lenke. Han trykker på lenken han får tilsendt og bruker BankID for å bekrefte det kvinnen ber han om å gjøre. I virkeligheten snakker mannen med en svindler, og ender opp med å bli svindlet for 300 000 kroner.
Still deg så dette spørsmålet: kunne dette ha skjedd deg eller noen i din familie?
Det er lett å tenke at svindel rammer andre. Men DNB erfarer at bedrageri og bedrageriforsøk mot eldre øker voldsomt i omfang, noe som betyr at vi alle må være føre var.
– Vi ser at kunder blir lurt både i investeringsbedragerier, phishingangrep, telefonsvindel og kjærlighetssvindel. Vårt klare råd er: oppgi aldri under noen omstendigheter sensitiv informasjon til noen som kontakter deg. Seriøse aktører ber deg aldri oppgi slik informasjon på telefon eller gjennom en lenke de sender deg på SMS eller e-post, sier Terje Aleksander Fjeldvær, leder for DNBs bedrageriforebyggende enhet.
For å bevisstgjøre eldre, og deres pårørende, om metodene svindlerne bruker, har DNB, Telenor og Politiet nå utarbeidet en felles brosjyre. Også politiet ser alvorlig på svindel mot eldre.
– Etterforskningen av disse sakene krever samarbeid med banker og teleselskaper. Vi har et godt samarbeid med DNB og Telenor, men vi ønsker å gjøre mer for å forebygge mobil- og nettkriminalitet, særlig den som er rettet mot eldre og sårbare personer. Sosial manipulasjon brukes i nesten all mobil- og nettkriminalitet, sier Christina T. Rooth, næringslivskontakt og politiinspektør i Oslo politidistrikt.
4 vanlige svindelmetoder mot eldre
Svindlere finner gjerne navn i telefonkatalogen som samsvarer med hva eldre mennesker heter. Dette har derfor fått betegnelsen Olgasvindel. Her er 4 vanlige svindelmetoder som eldre bør kjenne til:
1. Tapte anrop fra utenlandske nummer: Du får et tapt anrop fra et utenlands nummer. Svindlerne vil du skal ringe tilbake til dyre utenlandske numre. Hvis du ikke forventer en samtale fra utlandet, trenger du ikke ringe tilbake. Du bør være ekstra oppmerksom hvis telefonen ringer kun en gang, og dette kalles Wangiri. Husk at det koster deg ingenting å ta en slik telefon, det er kun hvis du ringer tilbake at det kan koste penger.
2. Phishing («fisking»): Svindlerne sender deg e-post eller SMS, gjerne fra en kjent merkevare. Meldingsinnholdet er for eksempel ubetalt porto, eller at du må oppdatere betalingsopplysningene dine. Formålet til svindleren er å få deg til å trykke på en lenke i e-posten eller SMS-en. Trykker du på lenken, ledes du til en nettside som svindlerne har kontroll på. Dette kan være en kopi av en kjent nettside. Her vil svindleren at du skal plotte inn brukernavn, passord og kortinformasjon. Gjør du det, får svindlerne kontroll på opplysningene dine, og kan misbruke disse.
3. Misbruk av norske numre: Svindlerne kan utgi seg for å ringe fra et norskt nummer for å få oss til å svare. Svindlerne vil typisk presentere seg som Microsoft eller annen teknisk support. Målet er å få deg til å røpe informasjon de kan misbruke, eller sende deg en lenke som de vil du skal trykke på. Trykker du på lenken får svindlerne kontroll over PC-en din, og presse deg deretter for penger mot at de skal gjenåpne.
4. Kjærlighetssvindel eller noen som er i nød: Dette er en kynisk form for bedrageri som spiller på menneskers ønske om å bli likt, elsket og et ønske om å hjelpe andre. Svindleren påstår for eksempel å være NATO-soldat som trenger penger for å komme hjem. Her bruker svindleren tid på å bygge opp tillitt, og det kan være vanskelig å gjennomskue hensikten bak. Til slutt vil de be om penger. Hvis du er i tvil, rådfør deg med noen du stoler på. Har du blitt avstandsforelsket og avtalt å treffes? Skjer det noe rett i forkant av dette? Gjentar historien seg? Da er du trolig i ferd med å bli svindlet.
Råd fra sikkerhetseksperten
– Hvis noen spør om engangskoden til BankID og passord, er dette en svindler, selv om de gir seg ut for å være fra banken eller til og med politiet. Svindlene kunne vært avverget dersom befolkningen hadde vært klar over hvordan svindlere opererer. Svindlerens viktigste verktøy er sosial manipulasjon - han prøver å få deg til å føle frykt, stress og usikkerhet, forklarer Thorbjørn Busch, spesialrådgiver i Telenors sikkerhetssenter.
Busch oppfordrer også alle som har eldre foreldre, som kanskje ikke er så datakyndige, om å forklare dem de fire svindelmetodene som er nevnt ovenfor.
Det er viktig å være klar over at sosial manipulasjon brukes i nesten all mobil- og nettkriminalitet. Er du bevisst på dette, har du allerede gjort veldig mye for å sikre deg. Den generelle oppfordringen er derfor: Stopp, tenk og sjekk.
