Slik beskytter du deg etter store datalekkasjer

Store datalekkasjer er ingenting å kimse av. Selv når det ikke er snakk om sensitive opplysninger (betalingsopplysninger, personnummer, osv.) er slike data gull verdt for svindlere og ID-tyver.

Med fødselsnummer, fullt navn og bostedsadresse åpnes nemlig døren for ID-tyveri og lignende misbruk.

Nylig kan store mengder persondata ha kommet på avveie som følge av et stort datainnbrudd. Angrepet skjedde hos Norkart – en leverandør av geografiske informasjonssystemer, som har tilgang til personopplysninger gjennom Statens kartverk.

I praksis er det snakk om fødselsnummer, navn og adresse til alle som eier eller har eid eiendom i Norge – potensielt 3,3 millioner nordmenn. Dermed er det snakk om et av de mest alvorlige datainnbruddene i norgeshistorien.

Derfor er det svært viktig å vite hvilke konsekvenser slike datainnbrudd har for deg – og hva du kan gjøre for ikke å bli utsatt for svindel.

Det er først og fremst to måter disse personopplysningene kan misbrukes.

For det første kan de misbrukes til å lage svært troverdige falske e-poster og SMS – såkalt phishing. For eksempel kan noen utgi seg for å være Telenor, men i stedet for å bruke en generell henvendelse, adresserer de deg med navn og bostedsadressen din. Målet er å lure deg til å gi fra deg mer sensitive personopplysninger og få tilgang til kontoene dine.

I tillegg vil kriminelle kunne gjøre mange bestillinger på nett – i ditt navn. Det kan være telefonabonnementer, kredittkort og andre produkter eller tjenester.

Og før du tenker at dette ikke skjer deg: 1 av 10 nordmenn opplever å bli utsatt for ID-tyveri. Altså er det all grunn til å ta enhver stor datalekkasje på alvor.

For å sikre deg mot falske e-poster og SMS bør du være oppmerksom på innholdet i henvendelsen. Se om avsenderen virker troverdig, kontroller om språket virker korrekt og gjør gjerne et nettsøk for å kontrollere om andre har opplevd lignende henvendelser. 

Det gjelder naturligvis e-poster som sier at du har vunnet en konkurranse – du må bare sende inn kortinformasjonen din for å motta premien. Men det er også viktig når en tilsynelatende seriøs aktør ber deg om å sende person- eller betalingsopplysninger på e-post eller SMS. Det må du aldri gjøre.

Er du usikker? Ring selskapet som henvendelsen skal være fra og kontroller om det faktisk er dem som kontakter deg.

Når det gjelder ID-tyveri, er det viktig å fange opp faresignalene så fort som mulig (se faktaboks). Stort sett vil det dreie seg om handlinger eller transaksjoner du ikke har utført selv. 

I etterkant av innbruddet hos Norkart opplevde kredittopplysningsbyråene stor pågang fra folk som ville sperre for kredittsjekk. Får å handle uten å betale med nettbank, gjennomfører de fleste butikker en kredittsjekk for å kontrollere eventuelle betalingsanmerkninger eller annet uoppgjort.

En frivillig sperring av kredittsjekk kan forhindre ytterligere skade ettersom nye kundeforhold ikke kan etableres. 

Frivillig kredittsperre kan være et godt grep både før og etter ID-tyveri, og du kan gjøre det selv på nett ved å logge inn med BankID hos de fire selskapene som utfører kredittsjekk i Norge (se anvisning hos hver enkelt aktør):

• Bisnode

• Experian

• Creditsafe

• Tietoevry

Husk likevel at hvis du selv skal gjøre noe som krever en kredittsjekk, må du oppheve sperren hos det aktuelle selskapet.

Nettvett.no har forøvrig en rekke gode grep og forholdsregler du kan ta hvis du mistenker ID-tyveri – både før og etter at skaden har skjedd.

Hvis du er bekymret for at personlig informasjon skal komme – eller har kommet – på avveie, kan sikkerhetspakken SAFE være et godt alternativ for deg som er kunde hos Telenor.

Da får du blant annet ID-vakt. Telenor vil da monitorere dine e-postadresser og betalingskort, og varsle deg hvis noen prøver å selge eller dele informasjonen din på nett. I tillegg dekker SAFE ID-tyveriforsikring hele husstanden og sikrer deg advokathjelp hvis betalingskortet ditt blir misbrukt. 

• Sjekk om e-posten din er kommet på avveie