Cybersikkerhet er noe som – naturlig nok, i vår stadig mer tilkoblede tilværelse – opptar mange nordmenn.

I en undersøkelse utført av Telenor Norge svarte hele 70 prosent at de i stor eller noen grad frykter at et cyberangrep vil sette viktige samfunnsfunksjoner ut av spill.

Men hva har dette å si for deg? Hvilke former for cyberkriminalitet finnes egentlig? Og hva kan du selv gjøre for å sikre deg mot digitale angrep?

Hanne Tangen Nilsen er ansvarlig for sikkerhet i Telenor Norge. Avansert statlig aktivitet, industrispionasje, organiserte kriminelle som ønsker å drive hvitvasking eller svindel og politisk motiverte hacktivister – alt dette er utfordringer hun og Telenor møter på daglig basis.

– Vi er helt sikre på tre ting: Teknologi vil svikte, mennesker vil feile og ondsinnede aktører vil ønske å utnytte teknologi og mennesker til egen vinning.

Hvert år håndterer Telenors sikkerhetssenter tusenvis av såkalte “alvorlige hendelser”, der en klient, server eller “dings” har blitt eller står i fare for å bli kontrollert av en tredjepart. I en tid der livene våre i stor grad utspiller seg på en digital arena, kan denne typen angrep få store konsekvenser.

Men dette feltet er såpass stort og mangefasettert at det er lett å miste oversikten, og mer enn 60 prosent av alle respondentene i Telenor Norges undersøkelse oppgir at de synes det er krevende å beskytte seg selv mot svindel og annen datakriminalitet.

– Det viser at denne typen kriminalitet er noe som angår oss alle. Vi er nødt til å bli mer kritiske til henvendelser vi får digitalt, og hvordan vi passer på informasjon, sier Hanne Tangen Nilsen.

Et godt råd – på nettet og telefonen så vel som i den fysiske verden – er med andre ord: Hvis et tilbud virker for godt til å være sant, er sjansen stor for at det er det.

Andre former for digital kriminalitet som rammer enkeltpersoner er såkalte «løsepengevirus», der dokumenter og annet privat informasjon låses av det som på fagspråket kalles «trusselaktører». I disse tilfellene bistår Telenor bredbåndskunder som har fått infisert sine maskiner med skadevare, eller som har utstyr som er sårbart for å misbrukes til skadevareangrep. I tillegg blokkerer Telenor infrastruktur på internett som utelukkende benyttes til spredning av skadevare.

De datakriminelle retter gjerne sine angrep mot bedriftsledere, med proffe henvendelser som kan loppe virksomheten for betydelige summer.

I fjor ble et verdensomspennende norsk selskap forsøkt svindlet for 500 millioner norske kroner. De lyktes med å stoppe majoriteten av overføringen, men svindlerne slapp unna med over 100 millioner kroner.

Dette problemet er imidlertid mye mer omfattende enn freidige phishing-forsøk og gråtkvalte e-poster fra overlevende som trenger din hjelp for å få utbetalt en gigantisk formue.

Datasikkerhet har det siste året vært et brennbart tema i amerikansk politikk, der påvirkningsoperasjoner utenfra satte sitt preg på fjorårets presidentvalg. Ukraina har vært utsatt for en rekke avanserte angrep fra russisk hold de siste tre årene, og målet er politisk innflytelse.

Thomas Rid, professor ved War Studies Department på King’s College i London, sier dette om Russlands operasjoner i Ukraina:

– De tester ut hvor den røde linjen går, og hva de kan slippe unna med.

Norge er heldigvis en langt tryggere digital havn enn Ukraina.

Det gjenstår imidlertid fortsatt arbeid med å samkjøre den nasjonale innsatsen mot denne typen kriminalitet, ifølge Hanne Tangen Nilsen – til tross for at problemstillingen i år ble løftet opp med IKT-stortingsmeldingen «Et felles ansvar».

– Sett fra vår side er det mange gode tiltak som adresseres. Spørsmålet vi likevel tillater oss å stille er om myndighetene setter nok krefter bak sine tiltak. Våger myndighetene modernisere sin tilnærming til offentlig-privat samarbeid? Og når skal politiet få ansvaret for kriminalitet i cyberspace fra A til Å – slik de har det i alle andre domener?