Søk

Online.no

Meny

Nå surfer du enda sikrere

Telenor tar grep mot «phishing», svindel og falske nettsider.

Det kan virke som om hackere og andre med skumle hensikter stadig finner nye måter å loppe deg for penger eller misbruke de mange kontoene våre på internett. Bare i 2016 opplevde over 150 000 nordmenn ID-svindel på nett.

Tidligere i år lanserte Telenor Sikker ID – et verktøy i kampen mot svindel og identitetstyveri.

Som Telenor-kunde blir du nå enda tryggere når du surfer på nettet. Nettvern er et nytt, kostnadsfritt filter som beskytter deg mot nettsider som er infiserte eller falske. Filteret rulles nå ut fortløpende til Telenor og Canal Digitals bredbåndskunder.

Lurer forbrukerne

Nettvern er et internettfilter som gjenkjenner utrygge linker og nettsider, og beskytter deg mot disse. Det er helt kostnadsfritt, sensurerer ikke surfingen din og sporer ikke hvilke sider du går inn på.

– For noen år siden var det gjerne selve maskinen din som ble infisert av et virus, men det skjer sjeldnere nå. I dag er den største trusselen at forbrukeren blir lurt, forteller Jan Roger Wilkens. Han er sikkerhetsanalytiker ved Telenors Sikkerhetssenter (TSOC).

Nettvern-filteret ville ikke vært mulig uten TSOC og deres samarbeidspartnere. Den siste tiden har de vært med på å stoppe flere tilfeller av «phishing» i forbindelse med en rekke store aktører og tjenester som Apple, Outlook, Netflix og Danske Bank.

Phishing er falske nettsider eller e-poster som tilsynelatende kommer fra virkelige aktører – men der hensikten er å lure fra deg innloggingsdetaljer eller kontoinformasjon.

– I fremtiden vil truslene bli enda mer personifisert, tror Jan Roger Wilkens i Telenors Sikkerhetssenter.

– Det er så lett å la seg lure til å installere apper eller utvidelser til nettlesere du ikke burde ha installert, eller melde seg på abonnementstjenester. De bruker kanskje navnet ditt og profilbildet fra Facebook, og får deg til å tenke at «siden kjenner deg». Får de tak i for eksempel kontodetaljene til Apple-ID eller e-posten din, kan de ta kontroll over ditt digitale liv, sier Wilkens, og legger til:

– Slik sosial manipulasjon utnytter ikke svakheter i produktet, men lurer forbrukeren selv. Og i fremtiden vil truslene bli enda mer personifisert.

Nettvern sikrer «telefonkatalogen»

Phishing og svindel utnytter tjenesten DNS (Domain Name System), som kobler domenenavnet du taster inn i nettleseren opp mot den faktiske plasseringen til nettsiden på internett.

– Den er som en stor telefonkatalog: Når du vil nå www.telenor.no, skriver du det inn i adresselinja. DNS oversetter det til en IP-adresse som gjør at du finner frem til riktig side, forklarer Wilkens.

Her ser dataskurkene sitt snitt til å villede DNS og kobler deg til en falsk nettside – men som ser ekte ut. Kanskje har den logoen til selskapet og ryddig og profesjonell layout. Men gransker du siden litt nøyere, kan du muligens ane at det ikke er ekte vare, sier Wilkens ved Telenors Sikkerhetssenter.

«I stedet for å bli sendt til en svindelside, får du en beskjed fra Telenor om at du er i ferd med å åpne en usikker nettside.»

– Nettadressen til disse falske sidene vil ha ord, tall og symboler som det ekte nettstedet ikke bruker. Men dette ser du som regel ikke når du surfer på mobilen.

Det er her Nettvern fra Telenor kommer til unnsetning. I stedet for å bli sendt til en svindelside, får du en beskjed fra Telenor om at du er i ferd med å åpne en usikker nettside.

Slik kan phishing se ut. For at du skal få utlevert pakken du visstnok skal ha bestilt, må du oppgi sensitiv informasjon som egentlig plukkes opp av folk med skumle hensikter.

Nettvern-filteret legges til Telenor-nettet og rulles nå ut fortløpende til Telenor og Canal Digitals bredbåndskunder, men ikke alle har fått det aktivert ennå.

Du kan selv sjekke om Nettvern er aktivert her. Husk å være tilkoblet nettet du vil sjekke, for eksempel bredbåndet ditt hjemme fra Telenor eller Canal Digital. Merk deg at dersom du er tilkoblet et annet nett enn Telenor sitt, vil ikke Nettvern være aktivert.

Forsøker du å få tilgang til en falsk nettside, blir du møtt av en side som dette.

Ikke kvitt deg med annen beskyttelse!

Telenors Sikkerhetssenter jobber døgnet rundt med å plukke opp potensielle trusler mot norske kunder, sammen med deres kommersielle partnere, SURBL og Spamhaus. De utveksler informasjon med en rekke samarbeidspartnere og har over hundre sensorer rundt i norske og utenlandske bedrifter. Med en gang de får nyss om phishing, datavirus, internett-ormer eller spionprogram, setter de nettsidene på en sperreliste slik at du ikke en gang kommer frem til lureriet.

Men de får ikke tatt alt. Derfor er rådet fra Telenors sikkerhetsekspert at du tar så mange forhåndsregler som mulig.

– Nettvern er en del av en grunnsikring. Filteret er svært enkelt å bruke og det fjerner mye bakgrunnsstøy og tull. Men jeg ville ikke tatt vekk antivirus-programmer eller brannmurer du allerede har, sier Jan Roger Wilkens.

Dette er Nettvern:

  • Et internettfilter som gjenkjenner utrygge linker og nettsider.
  • Reduserer risikoen for at din mobil eller datamaskin blir skadet av utrygge nettsider, spredning av virusinfisert e-post, identitetstyveri og svindel fra falske nettsider («phishing») og at du blir utsatt for hackerangrep.
  • Tjenesten koster ingenting og rulles ut forløpende til Telenor og Canal Digitals bredbåndskunder.
  • Sensurerer ikke surfingen din og sporer heller ikke hvilke sider du går inn på.
  • Oppdateres kontinuerlig av både Telenors Sikkerhetssenter og eksterne sikkerhetsfirmaer. De fører en liste over infiserte sider, som samkjøres med DNS (Domain Name System), en tjeneste som kobler domenenavn med IP-adressen til den tilhørende nettsiden.
  • Hvis Nettvern oppdager at du er i ferd med å bli lurt inn på en falsk side, kobler den deg heller opp mot en adresse eid av Telenor som forteller deg at du forsøker å åpne en side som er «svartelistet».
  • Vi kan ikke garantere at vi til enhver tid har alle mulige infiserte sider oppdatert i filteret, men det jobbes kontinuerlig med å oppdatere det.

Her kan du lese mer om Nettvern