Slik opererer svindlerne på sosiale medier

Ikke la deg lure – se opp for disse fem metodene.
Fem svindelmetoder på sosiale medier

SPRER SEG PÅ FACEBOOK: Dette er noen konkrete eksempler på svindelposter som har spredd seg som ild i tørt gress på Facebook. Om du klikker på en av disse, er sjansen stor for at du sprer lenken videre fra din egen profil. Foto: Faksimile

All nettbasert aktivitet er interessant for svindlere. Mens første del av 2000-tallet i stor grad var forbeholdt utspekulerte epost-svindler og såkalte «Nigeria-brev», er deling av videoer og falske tilbud nå blant de mest «populære» svindelmetodene.

Mye av svindelen foregår fremdeles på epost, men i takt med aktiviteten ellers er dette i endring. 

– I stedet flyttes kriminelle aktiviteter over på sosiale medier. Det er der de yngre brukerne befinner seg, forklarer sosiale medier-ekspert Hans-Petter Nygård-Hansen.

Han er kommunikasjonsrådgiver med bakgrunn fra Geelmuyden.Kiese, gründer av kommunikasjonsbyrået KommFrem og har tidligere hatt flere lederroller i flere norske IT-bedrifter.

Det amerikanske programvareselskapet Symantec publiserer hver måned en etterretningsrapport for sitt kjerneområde — sikkerhet på internett.

I deres siste rapport forteller Symantec om de fem vanligste metodene for å spre svindelforsøk via sosiale medier. Én metode står alene for så mange som 83 prosent av tilfellene, nemlig manuell deling.

De fem mest brukte svindelmetodene

Foto: Symantec

1. Manuell deling

I de fleste tilfellene er det faktisk brukerne selv som deler svindelsidenes elementer videre. Dette kan være i form av gøyale videoer, falske tilbud eller tilsynelatende private beskjeder.

– Et godt eksempel er Facebook-siden som kalte seg «Apple Norge». Ikke bare er det her en svindelside, men for dem som kjenner til reglene for Facebook-konkurranser også et godt eksempel på hva som ikke er lov, forteller Nygård-Hansen. 

Metoden er kjent, og går igjen hver gang det dukker opp nye svindelsider: Publikum lokkes med et bilde av et populært produkt, som en iPhone eller spillkonsoll, samt muligheten for å vinne produktet ved å like bildet og dele videre til venner.

– Folk går rett på. Det siste innlegget deres fikk over 16 000 likes, og hele 22 000 delinger, sier Nygård-Hansen om den falske Apple-siden.

– Et viktig moment her er bruken av oppfordringen «lik og del». Dette øker spredningen, og reduserer terskelen for at dine venner vil klikke seg inn. I tilfellet «Apple Norge» er det ren svindel. Her spiller man på folks naivitet.

2. Falske tilbud

Mange svindelsider benytter seg av forskjellige former for falske tilbud. Ifølge Symantec blir brukerne lokket med gavekort og andre incentiver til å bli med på falske eventer eller i falske grupper. For å bli medlem i gruppen må man gjerne taste inn personlig informasjon (noe man aldri bør gjøre), eller å sende SMS til betalingstjenester.

Sosiale medier-eksperten mener det er forholdsvis enkelt å unngå de aller fleste typer svindler på sosiale medier:

– De aller fleste av oss går og drømmer om kjappe penger, men hadde folk stilt seg spørsmålet «er dette for godt til å være sant?» tror jeg mange hadde unngått å involvere seg i slike ting,
sier Nygård-Hansen.

3. Like-jacking

Hans-Petter Nygård-Hansen. Foto: Kjartan Haugen

Hans-Petter Nygård-Hansen. Foto: Kjartan Haugen

Like-jacking benytter seg av falske «like»-knapper. Ifølge Symantec blir brukeren lurt til å trykke på knapper som installerer virus på maskinen eller telefonen, og som igjen kan spre seg ved å poste oppdateringer og bilder i nyhetsfeeden på Facebook. Dette kan skje alle.

– Sommeren 2015 ble en rekke politikere, og mediefolk på Vestlandet rammet av et pornovirus via såkalt «Like-jacking» på Facebook, sier Nygård-Hansen.

Ifølge Askøyværingen postet viruset det som så ut som pornovideoer på facebooksiden til stortingsrepresentanter, og dette ble igjen spredd videre til deres venner.

– Til slutt hadde viruset spredd seg over hele Skandinavia.

Det at slik svindel sprer seg via Facebook-kontoene til folk, gjør den forøvrig også svært synlig – noe som kan føre til spekulasjoner til hvorfor man trykket på en slik lenke til å begynne med ...

4. Falske apper

I rapporten fra Symantec omtales også falske apper. Disse appene fremstår som noe nyttig eller spennende som er laget til bruk i sosiale medier, men viser seg å være laget kun for å stjele personlige detaljer eller kredittkortinformasjon.

– Svindlerne blir stadig mer utspekulerte. Nå tar de også i bruk demografi-valgene på Facebook, sier Nygård-Hansen.

Han forklarer at slik kan folk i for eksempel en by som Kongsvinger, bli utsatt for svindler med «lokal touch», for å virke mer troverdige.

5. Falske plugins

Dette er den minst brukte av de fem kategoriene som Symantec har listet opp, med bare 0.02 prosent av alle tilfellene. 

Her handler det om ondsinnede Facebook-tillegg, som gir seg ut for å være noe annet enn det egentlig er: En mulighet for svindlere til å fange opp personlig informasjon som Facebook-passord. Får de tak i dette, kan kontoen din bli brukt til å spre ondsinnet innhold.

Tenk deg om!

Sosiale medier-eksperten råder folk til å tenke seg om før de trykker «like» eller deler videre noe som virker for godt til å være sant. 

Det er ikke alltid like lett ...

– Nordmenn er blant de mest naive i verden. Vi er godtroende og ivrige etter å vinne penger.

Om du er Android-bruker, kan det være verdt å sjekke ut appen Mitt Telenor. Denne inneholder blant annet en antivirus-funksjon som varsler deg før du surfer på en usikker webside på mobilen.

Her kan du se en video av hvordan det fungerer:

Populært på Online.no nå: