Det river litt i selvtilliten når vi skriver dette, men melodien er faktisk skrevet av en svenske! Lars-Erik Larsson faktisk. Inntektene skulle gå til å styrke det svenske forsvaret, blant annet ved å «gjuta kanoner» og «ladda patroner», som det står i teksten. Hm...

Det er heldigvis en nordmann som har skrevet teksten. Finn Bø. Sangen kom til Norge som en revyvise med tittelen "Det skal lyse igjen over byen". Visen var planlagt som avslutningsnummer på revyen "Fra tid til annen" på Chat Noir.

Slik vi kjenner den i dag er første vers som et prospektkort av Norge, mens andre vers skildrer en romantisk russeforelskelse. Teksten ble skrevet rett etter krigen, noe som skinner tydelig gjennom i sangens siste og tredje vers. 

• Her finner du teksten og mer av historien til sangen 

På YouTube finnes veldig mange versjoner av den kjære sangen, men det er kanskje slik vi kjenner den best:

Nasjonalsangen vår, «Ja vi elsker», er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Første versjon av teksten ble trykket anonymt i Aftenbladet 1. oktober 1859 under overskriften Norsk Fædrelandssang.

Teksten ble omarbeidet flere ganger, men den utforming diktet fikk i Bjørnsons diktsamling «Digte og Sange» fra 1870, har blitt stående som den endelige. Den har da åtte vers.

Richard Nordraak, som komponerte melodien, var Bjørnson's fetter. Melodien ble antakelig til høsten 1863 mens Nordraak studerte i Berlin.  Den 17. mai 1864 ble sangen sunget offentlig for første gang i forbindelse med grunnlovens 50-årsjubileum.

• Her finner du hele teksten 

Denne sangen ble omtalt på skolen som barnas nasjonalsang. Teksten er skrevet av selve pappaen til 17.mai-feiringen med barnetog og det hele, Henrik Wergeland. Han regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene.

Her kan du høre sangen sunget av en klasse fra Hellemyr skole:

Kongesangen vår er basert på den engelske kongehymne God Save the Queen komponert av Jean-Baptiste Lully.  Thomas Overskou omarbeidet den engelske originalen til dansk: Gud skærm vor Konges Hus, og i 1841 kom Henrik Wergelands selvstendige gjendiktning Gud signe Kongen vor.

Den offisielle norske Kongesangen ble imidlertid N. Fogtmanns versjon, Gud, sign vor Konge god, senere omarbeidet og forenklet av Gustav Jensen.