Hva er agurknytt?

Norge stopper opp om sommeren. Alle er på ferie, og det er lite for mediene å skrive om. Da dukker de såkalte agurksakene opp. Journalistene skriver om været, teller maneter i vannet, og gir gode råd om flåtten. Agurker derimot, handler det ikke så ofte om. Hvorfor kalles sakene for agurksaker da?

Svaret er at det i starten faktisk handlet om agurker. Begrepet oppsto fordi ferievikarene i mediebransjen ble sendt ut på torgene for å sjekke de skiftende grønnsaksprisene. Man var faktisk veldig opptatt av agurker den gangen. Omtrent like opptatt som vi er av jordbær om sommeren nå.

Og bare sånn til informasjon, agurktiden varer fra midten av juni til slutten av august.

• Les også: Skjønner ikke teknologispråket

Agurksaker er bare ett eksempel på ord og uttrykk vi bruker daglig, men som vi kanskje ikke tenker så nøye over. Språkforsker Arne Torp kan det meste om disse. Hver uke stiller han opp i Radiokanalen P4 der han forklarer uttrykk lytterne lurer på.

- Veldig mange ord og uttrykk har konkret litterær og historisk bakgrunn. Mange ord stammer fra Bibelen, som for eksempel ordet «ramaskrik», forteller Torp.

Ramaskrik er høye klagerop eller en storm av misnøye. Uttrykket har sin opprinnelse i en profeti fra profeten Jeremia. Rama var en by omkring åtte kilometer nord for Jerusalem, og her skulle det ifølge profetien komme klagerop. Det har blitt tolket som et varsel om barnemordene Kong Herodes sto bak. Da han hørte at Jesus var blitt født, ga han beskjed om at alle guttebarn under to år skulle drepes.

Har du kjøpt katta i sekken? Da har du høyst sannsynlig blitt lurt. Begrepet betyr at du tror du har kjøpt en ting, men fått noe helt annet.

Dette uttrykket stammer trolig fra senmiddelalderen, og henspiller på en svindelmetode som gikk ut på å selge en «spegris» i en sekk. Selgeren ville påstå at den sprellende sekken ikke måtte åpnes av fare for at grisen skulle stikke av. Og når du så åpnet sekken, var det ingen gris der, men en katt eller noe annet du slett ikke ville ha.

For de fleste er ikke hatten lenger et hverdagsantrekk. Likevel snakker vi om å få så hatten passer.

- Bakgrunnen for dette uttrykket er at man fikk et slag på hatten eller hattepullen som et tegn på kraftig kritikk, forklarer Torp.

Får du så hatten passer, er sjansen derfor stor for at du får en real dose kjeft.

Når noen sier at det er ugler i mosen, referer de til noe mistenkelig. Men har du lurt på hva i alle verden ugler har med mose å gjøre? Og hvorfor er det så skummelt?

- Uttrykket er hentet fra dansk. Opprinnelig var det «ulver i mosen», hvor mose betyr myr, forklarer Torp.

Senere, da ulvene var blitt utryddet i Danmark, ble uttrykket omgjort til dagens uttrykk «ugler i mosen». Det har så blitt adoptert av oss nordmenn. Når det er ugler i mosen, er det derfor egentlig ulver som lurer i myra. Og ulver er jo som kjent ikke noe å spøke med.

Enkelte ord og uttrykk stammer også fra spesielle yrker. Ordet plankekjøring er et slikt ett. Du vet kanskje hva det betyr når vi sier at noe er ren plankekjøring?

Uttrykket plankekjøring kommer opprinnelig fra tømmerbransjen, der det å frakte planker ble sett på som en lett jobb. I overført betydning betyr begrepet en jobb som er enkel å gjøre, men litt kjedelig eller ensformig.

Uttrykk fra nyere tid, har ofte også sin konkrete bakgrunn.

- Politikere for eksempel, har mer eller mindre frivillig vært en kilde til nye uttrykk, sier Arne Torp.

Ett eksempel er det å være «djupt såra og vonbroten». Dette var Kjell Olsson Bondeviks kommentar 7. mars 1971 da han måtte gi opp forhandlingene om en regjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. I ettertid har «djupt såra og vonbroten» blitt et populært uttrykk om en stor skuffelse, også blant dem som ikke bruker nynorsk til vanlig. 

- Her er vi inne på mer medieskapte uttrykk, sier Torp.