Kan en dings gjøre at du slipper køen?

Se for deg at du kommer til en ny by. Du finner veien til hotellet, og i det øyeblikket du setter en fot i lobbyen, dukker det opp et varsel på smarttelefonen: «Velkommen! Du er sjekket inn».

Telefonen snakker med hotellet gjennom en såkalt beacon – en sender koblet til nettskyen.

Når telefonen kommer innenfor rekkevidde, aktiveres et signal som sjekker deg inn, sender deg riktig romnummer, og attpåtil låser opp døra. Du trenger ikke å vente i en eneste kø.

– Med denne teknologien kan bedrifter skape brukeropplevelser med mennesker, digitalt, i det fysiske rom, sier Kjartan Slette til Online.no.

Han er en av grunnleggerne av det norske selskapet Unacast, en ledende aktør på dette feltet.

Beacons er del av en trend kjent under paraplyen proximity. Altså fysisk nærhet. Telefoner, smartklokker og andre enheter som er koblet til nettet, skal lære å snakke med hverandre, og interagere med sine omgivelser. Sagt på en annen måte: De digitale enhetene trigger virkelige handlinger, i den fysiske verden.

– En beacon i seg selv er «dum». Det eneste den gjør, er at den hele døgnet sender ut: «Her er jeg, her er jeg, her er jeg, her er jeg». Det er telefonen som gjør all kommunikasjonen, sier Kjartan Slette.

Telefonen, smartklokken eller en annen enhet vil motta signalet, og kobler seg på nettet med denne informasjonen. Da kan den få tilbake en kommando, som for eksempel å sende et bestemt varsel, eller å åpne en applikasjon.

Et annet eksempel: Du går inn i en kafé, og får automatisk menyen opp på mobilen. Så kan du enkelt og greit trykke på det du vil ha, så går beskjeden går rett til kjøkkenet. Innen du er ved kassen, kan maten være klar.

Selvsagt kan betalingen også skje via telefonen, eller smartklokken.

Innsamling av personopplysninger, som for eksempel hvor du befinner deg, skal bare skje etter ditt eksplisitte samtykke.

Mobilen eller appene dine kan altså ikke nyttiggjøre seg informasjon fra beacons du er i nærheten av før du har godkjent dette dette via mobilen eller appene. Dette kan da skje etter avtale med deg og via personvernpolicy og brukervilkår.

Men det er ett spørsmål mange likevel vil stille: Kan jeg være sikker på at jeg ikke blir overvåket?

Her har man ikke alle svarene, og det gjør at Atle Årnes, fagdirektør for teknologi hos Datatilsynet, er skeptisk.

– Personopplysningslovene sikrer at du selv samtykker til at virksomheter kan behandle personopplysningene dine, og at du når som helst kan trekke tilbake dette samtykket. Men vi ser her at det legges opp til en del regimer på feltet der det er litt uklart hva du takker ja til, og at det er vanskelig å hoppe av igjen, sier Årnes til Online.no.

Gråsoner og utfordringer oppstår idet flere aktører planlegger interaksjon med beacons som foregår uavhengig av, eller på tvers av, de enkelte appene. Eller når apper du allerede bruker, nå også vil inkludere bruk av beacons.

Det er mange aktører på banen, både mobilprodusenter, produsenter av operativsystem og selvfølgelig appleverandører. Og alle beacons kan i utgangspunktet leses av alle aktører, ifølge Årnes.

Inntil dette er mer tydelig, ser Årnes med bekymring på at det planlegges å sette ut beacons i butikker, på flyplasser, langs gater i det offentlige rom og på undergrunnsstasjoner i London og New York.

– Det er én ting med beacons som bare står og sender ut et signal. Problemet tilhører den personen som holder i mobilen i den andre enden. Kan han forsikre seg om at hvis han takker ja til en tjeneste, for eksempel å kunne finne frem i undergrunnsstasjoner, at han ikke også kan bli fulgt overalt ellers? spør han.

Hvorfor skal vi gå med på å dele informasjon med beacons i utgangspunktet?

– Brukeren må oppleve funksjonene som verdiøkende. Google og Facebook er også i prinsippet store datainnsamlingsmaskiner, men produktene de tilbyr tilbake er så gode at kundene godtar det. Funksjonene har en reell verdi, sier Kjartan Slette.

Pådriverne for teknologien finnes blant annet i reklamebransjen og blant nettavisene, som lenge har prøvd å knekke koden for å nå frem til relevante målgrupper.

– Hvis du er på flyplassen og leser avisa på mobilen, kan du få opp ulike annonser avhengig av om du sitter på gaten til New York eller til Spania, sier Slette.

Du lar programmet vite hvor du er og hvor du er på vei, så får du relevant informasjon tilbake. Det kan til og med gå den andre veien, at de digitale reklameplakatene på gaten viser annonser spesifikt rettet mot deg.

Atle Årnes fra Datatilsynet er opptatt av at det må være opp til brukeren å kontrollere dette.

– Kunnskap om brukerne er jo en gullgruve. Samtidig har vi sett at det er mer og mer vanskelig å skru av for eksempel Wi-Fi og Bluetooth totalt for å unngå å bli sporet. Da er spørsmålet hvor lett det er å skru av avlesningen av beacons og videreformidlingen av beaconsinformasjon. For aktører som Google, Apple, Facebook og Samsung vil veldig gjerne innhente detaljert informasjon om oss, sier han.

Uansett om man fokuserer på fordelene eller utfordringene knyttet til personvern, så vil vi se en rekke slike tjenester bli introdusert innen nær fremtid.

Hundrevis av selskaper har kastet seg på trenden, og utvikler aktuelle programmer og maskinvare. En av utfordringene er at alt dette ikke nødvendigvis er laget for å fungere sammen.

Unacast jobber med løsninger som skal gjøre det mulig å kommunisere på tvers av de ulike systemene og selskapene. Kjartan Slette tror beacon-teknologi kan bli en del av hverdagen vår allerede i år.

– Dette skjer akkurat nå, sier han.