Verdens lengste broderi

Her er den ellers så harmløse håndarbeidsformen brukt til å gjengi en historie som inneholder både himmel og helvete, onde vetter og falne engler. Resultatet er en om lag 70 meter lang veggfrise som forteller historien om Draumkvedet – en av våre eldste og mest kjente folkeviser:

- Draumkvedet er på mange på mange måter den norske varianten av Dantes Guddommelige komedie, eller den Irske fortellingen Tundals Visjon. Hovedpersonen i historien sovner på juleaften og foretar en episk reise inn i den åndelige verden. Draumkvedet var en muntlig fortelling i verseform som tradisjonelt ble fortalt i forbindelse med julen før i tiden, den gang da juleaften ble feiret den 6. januar, sier en tydelig engasjert forvalter i Telenor Kulturarv, Dag Blakkisrud.

Han står midt i auditoriet i det moderne Telenorsenteret, omgitt av det enorme stykke håndarbeidet som forteller oss en mange hundre år gammel historie.

Det var den Norske kunstneren Torvald Moseid som viet ti år av sitt liv til utformingen av det enorme teppet. I følge Blakkisrud har dette resultert i en uoffisiell verdensrekord:  

- Så vidt meg bekjent er denne veggfrisen den lengste av sitt slag i verden, men det er selvsagt vanskelig å si med sikkerhet. Uansett er det ikke til å komme utenom at det er ganske imponerende, særlig siden Mosied ikke brukte skisser eller arbeidstegninger. 

På grunn av teppets massive størrelse kan det ikke henges opp i hele sin lengde på Fornebu, der finnes det rett og slett ikke et rom som er langt nok. De har derfor måtte montere det langs alle fire veggene rundt hele konferanserommet i auditoriet. Det har imidlertid vært montert i hele sin lengde ved én anledning: 

- Da Václav Havel var president i Tsjekkoslovakia, kontaktet han den Norske ambassadøren i Praha og inviterte kunstverket til byen. Teppet ble da utstilt i slottet i Praha, som har et av verdens lengste rom. Her fikk det henge i hele sin lengde i den praktfulle ballsalen og mer enn 1800 mennesker kom på åpningen. Det var en stor opplevelse å se hvilken interesse dette verket vakte, sier Blakksirud, som selv var ansvarlig for arrangementet.   

Telenor forvalter i dag en svært omfattende kunstsamling, med bidrag fra både norske og utenlandske kunstnere. Samlingen kan dateres helt tilbake til det gamle Telegrafverkets første innkjøp på 1800-tallet. Selv mener Blakkisrud at veggfresken er en av juvelene i samlinga: 

- For meg representerer Draumkvedet på mange måter mye av det Telenor står for; det er stort, samtidig som det ikke er prangende. Det forteller en historie med rot i norsk og norrøn tradisjon, samtidig som det har elementer fra en rekke andre religioner og kulturer. Det forteller oss noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra. 

Draumkvedet har elementer av både overtro, religion og mystikk. Kjente karakterer fra Bibelen, som både Maria, Jesusbarnet og Erkeengelen Gabriel, figurerer side om side med mytiske skikkelser som vetter og Åsgårdsreia:

Jula favner så utrolig mange gamle skikker og tradisjoner, fra ulike kulturer og religioner. Utgangspunktet har veldig jo lite med juleevangeliet å gjøre. Julefeiringen kan jo spores langt tilbake til førkristen tid her i Norge, men Draumkvedet inneholder elementer av både den gamle feiringen og julefeiringen slik vi kjenner den i dag.  

Selv om juleaften offisielt har blitt feiret i den 24. desember siden 900-tallet, skal det i Setesdalen ha vært vanlig praksis å markere den gamle juleaften den 6. desember, til langt opp på 1800-tallet. I denne markeringen spilte den kjente, gamle folkevisen en sentral rolle: 

Draumkvedet ble gjerne framført i forbindelse med julefeiringen. Dette var en folkevise som hørte til jula og en viktig juletradisjon for mange.

Om du ønsker å vite mer om den gamle norske feiringen og stifte nærmere bekjentskap med Draumkvedet, vil det i følge Blakkisrud bli anledning til det en gang i løpet av våren:

- I teorien kan hvem som helst komme hit ut og se på teppet i våre åpningstider, men i praksis gjør jo ikke folk det. Derfor kommer vi til å invitere til foredrag og visning av verket i løpet av våren. Vi har ikke helt bestemt når dette vil skje ennå, men alle som melder sin interesse vil bli kontaktet og invitert, avrunder Blakkisrud. 

Kilder: Wikipedia, Nasjonalbiblioteket