– Jeg fikk vondt i magen hver gang jeg fikk et varsel på telefonen, skriver «Sofie A» (15) i Aftenpostens Si;D-spalte den 9. november. 

Gjennom flere år var hun blitt mobbet av en jente i klassen, over Snapchat. Det er den sosiale bildedelingstjenesten der bildet – og i dette tilfellet bevisene – forsvinner etter noen få sekunder. 

– En stund var det så ille at jeg rett og slett ikke orket å se på telefonen min. Det kunne gå uker før jeg orket å lade den, skriver Sofie. 

«Bruk hue»-appen gir deg tips og råd om hvordan du best håndterer mobbing:

For Sofie er situasjonen heldigvis blitt bedre. Men hun er langt ifra alene om å bli mobbet over nettet. 

– 65 000 barn i alderen 9-16 opplever å bli mobbet på digitale flater. Det er 13 prosent, sier Telenors Simon Valvik til Online.no. 

Tallene kommer frem av en undersøkelse Telenor har gjort i samarbeid med Barnevakten, Medietilsynet og Røde Kors, i anledning kampanjen «Bruk hue» – Norges største skoleturné mot nettmobbing.

• Kronprins Haakon går ut mot mobbing 

Hvordan kan man som foreldre håndtere dette? Vi har snakket med Kjellaug Tonheim Tønnesen, rådgiver i Barnevakten, om fem forskjellige scenarier rundt nettmobbing – og hvordan foreldre bør gå frem i de ulike tilfellene.

«Datteren min har lagt ut en selfie på Instagram. «Hore» er en av kommentarene under bildet.»

– Det har litt å si hvor gammelt barnet er. Det er uansett veldig viktig å snakke med barnet om det, og fange opp hvordan hun reagerer på kommentaren. Hvem har skrevet det, vet dere hvem det er, og hvilket forhold har personen til ditt barn? Hvilket forhold har du selv til barnet og foreldrene? Det er ikke noe enkelt fasitsvar her, sier Tønnesen. 

– Jeg tenker at en må ha en dialog med barnet sitt om hva som er greit på nett, og signalisere veldig tydelig at det på ingen måte er greit å skrive sånne ting. Så er det viktig å prøve å finne ut hvor mye ondskap som ligger bak og samtidig ha i bakhodet at mange barn og unge bruker friskt språk, ironi og skriftlig kommunikasjon på en annen måte enn mange av oss voksne. En del voksne kan få hysteriske anfall og reagere veldig på mye av det som skrives, når ungene selv ser det på en annen måte. Så det er viktig å finne ut av disse tingene først. 

– Noen barn og unge tar det på strak arm og ordner selv. For andre blir det sårt og vanskelig, og de trenger hjelp av voksne. Som voksne gjelder det da å ta opp saken med andre voksne, for eksempel foreldrene om barna ikke er alt for gamle, eller en lærer hvis det skjer innenfor en klasse der andre elever har blandet seg inn, klikker «liker» på kommentaren og så videre. 

– Uansett hvordan barnet tar det: rapporter innlegget og be om å få det fjernet.

• Les om Annsofi ble mobbet på nett 

«Jeg er blitt kontaktet av foreldrene til nabogutten. De sier at min sønn mobber deres gutt på sosiale medier.»

– Da ville jeg ha takket for at de henvendte seg. Som foreldre bør vi sette pris på å bli varslet om slikt selv om det kan være vanskelig å takle. Så ville jeg bedt om tid til å få snakke med min egen sønn og finne ut av ting, før jeg konkluderer med noe overfor dem, sier Tønnesen. 

– Videre må man i fellesskap se på hva dette er for noe. Hva har skjedd og hvorfor skjedde det? Hvis det ikke var ment sånn, okay – da er det viktig at min sønn skjønner hvordan det ble oppfattet. Det er lett å tråkke feil når en har så mange muligheter; en sitter ved en skjerm og ser ikke mottageren, og det er lett å overdrive. Det er viktig at de unge blir gitt muligheten til å gjøre opp, og de må i slike situasjoner oppleve en tydelig forventning til at det blir gjort. 

– Foreldre må samtidig være realistisk til at eget barn kan være en som tråkker over grenser. Det er viktig å møte slike tilbakemeldinger med åpenhet og ydmykhet og ikke automatisk gå i forsvar.

«Sønnen min sitter på rommet og spiller dag og natt. Jeg er bekymret for at han ikke er sosial med vennene sine, og at det går utover karakterene hans.»

– Hvis han sitter dag og natt, så er en kommet langt i å miste styringen som foreldre. Det er i de sjeldneste tilfellene at en spiller såpass mye, sier Tønnesen. 

– I dette tilfellet bør man få profesjonell veiledning. Det kan være en grunn til at barn og unge går så til de grader inn i spillverden, og det bør en være litt nysgjerrig på – at det er noe som gjør at en ikke trives helt i livet, og spillverden blir et substitutt. For andre er det rett og slett at de elsker gaming, alt det sosiale i spillet, berømmelsen man kan oppnå og ikke klarer å stoppe. 

– Jeg tenker en må se på helheten. Noen er bekymret uten grunn, mens andre virkelig har grunn til å være bekymret. Hvis spillingen går utover nattesøvn, skoleprestasjoner og deres sosiale liv utenom spillet, bør det lyse noen varsellamper. Da bør en kontakte noen som har kompetanse på feltet, og få konkret veiledning basert på alder og spilladferd. En helt ny og veldig bra portal om barn og spilling heter Husfred.no. Se eventuelt også Hjelpelinjen.no og Nettapi.no.

«Når datteren min legger ut bilder på Instagram får hun få eller ingen likes. Jeg ser at hun blir lei seg, men hun vil ikke snakke om det.»

– Det viktigste vi gjør som foreldre er å styrke barns selvbilde, og fra dag én jobbe med at de blir trygge på seg selv. Opplever de seg elsket og sett i det nære, vil disse ytre faktorene automatisk få mindre å si. 

– Spesielt jenter er «gode» på skjult mobbing, og det mest usynlige en kan gjøre er å utestenge andre. Men det gjelder gutter også: «Jeg liker ikke deg, så du får ikke være med på vår server på Minecraft». Igjen er det viktig å snakke med barna, og følge med. 

– Det er noe en kanskje ikke tenker over å snakke om – hvem barna er med på nett. «Er det bare to som ikke er med i chattegruppen? Ja, hvorfor det da?»

«Sønnen min har lagt ut et treningsbilde av seg selv i bar overkropp og det renner inn med halvslibrige kommentarer fra det jeg frykter er voksne menn.»

– Det kommer helt an på alder og hvilken ungdom du har med å gjøre: hvor selvsikre de er, og hvorfor de trener og viser frem kroppen sin. Hvis de viser kroppen fordi de egentlig har elendig selvbilde, og at de derfor trenger å bli sett og få tilbakemeldinger, da vil de være mer sårbare. 

– Men hvis det oppfattes som seksualisert? 

– Når noen viser interesse på den måten, ligger det sjeldent åpent. De tar direkte kontakt med private meldinger, i stedet for på en åpen profil for alle. Dessuten er jo ungdommer i dag veldig selektive på hva de poster til hvem, og ikke alt er åpent for foreldre. De har ofte flere profiler. 

– Hvis en spammer nettet ukritisk på åpne profiler, med avkledde treningsbilder, ville jeg tatt en prat med min tenåring. På den annen side er det trendy med fitness-bilder, og det grenser ofte til det usunne. 

– Som foreldre sånn generelt, tenker jeg det er viktig å lære dem å være kritisk og kresen med hva en eksponerer for hvem – å ta smarte valg og sette sunne og gode grenser. At en for eksempel ikke oppretter dialog på chatte-apper med folk en ikke vet hvem er i virkeligheten: hvem som helst kan gjemme seg bak et kult profilbilde, og ikke alle er en god venn.

• Ta knekken på nettrollene