Koble av … eller på? Slik vil SKAM-generasjonen møte fremtiden

«Bing!» «Bing!» «Bing!»

På mobilen tikker det inn nye varsler. En melding fra en venn, resultatet av en fotballkamp, en oppdatering på Facebook.

– Hver gang det plinger tar det deg ut av øyeblikket. Det skaper en vane; det blir umulig å konsentrere seg, sier Samuel Massie.

I dag er bergenseren 24 år – og har opplevd mer enn andre gjør på en livstid. Han har seilt på ekspedisjoner i Antarktis, og gitt ut en bestselgende bok, «Hold Fast». Men da Samuel var 16, hadde han et problem.

– Jeg lente meg på mobilen som en krykke. Ved første antydning til kjedsomhet, gikk jeg til mobilen. Ved første antydning til en utfordring, ga jeg opp, sier han fra scenen på TEDxYouth@Oslo, som ble arrangert på Sentrum Scene i hovedstaden sist torsdag – i samarbeid med Telenor Yng.

Dette var den første, uavhengige TED-konferansen for ungdom i Norge. Tema var «Det digitale samfunnet».

Samuel Massie endte med å som 17-åring reise til et sted der han garantert ikke fikk dekning – til Antarktis, der han ble tvunget til å koble av. Etter en tøff overgangsperiode, fant han endelig roen.

Men må hver og en av oss ta det fullt så langt? Eller hvordan skal man finne seg til rette i «det digitale samfunnet» … og hva betyr det uansett?

En rød tråd på TEDxYouth var at dette ikke bare handler om teknologien i seg selv. I større grad handler det om menneskene – deg og meg. Og i løpet av dagen var det nettopp et knippe utvalgte unge mennesker, med ulike bakgrunner og innfallsvinkler, som sammen tegnet et nyansert og interessant bilde av situasjonen.

Det er mye spenning og usikkerhet rundt fremadstormende teknologier. De åpner så mange muligheter, men samtidig har du trusler som overvåkning, cyberangrep og –terrorisme, samt avhengighet, konsentrasjonsvansker og andre farer.

Blant dem som stod på scenen på TEDxYouth@Oslo var debattredaktør i Bergens Tidende, Liv Skotheim; musikeren Sebastian Teigen (bedre kjent som Cuocheron); økonom og Bitcoin-ekspert Torbjørn Bull Jenssen, samt ansvarlig for Telenorligaen Erling Rostvåg – hver av dem med hver sin innfallsvinkel på problemstillingen.

Det var Skotheim som i sin tid startet Si;D-spalten i Aftenposten. Budskapet hennes var at det nye engasjementet er like verdifullt og sterkt som det gamle. Før gikk en ut i gatene med fakler, eller lenket seg fast for å vise fram sine synspunkt. Og ja, det skjer ennå, men det er mye mer sannsynlig at en bare legger ut noe på Facebook.

– Se på Hemsedal-saken, eller reaksjonene på «SKAM». Det begynner på sosiale medier, men ender på Stortinget, i debattspalter og ute i gatene. Det ligger mye makt i å raskt kunne dele meninger og reaksjoner, sier Skotheim.

Filosofistudent Vegard Møller fulgte opp med å si at det er viktig å argumentere synspunktene sine med seg selv:

–  Selv om vi har all verdens info tilgjengelig, faller det oss naturlig å lete etter bekreftelse på meninger vi allerede holder – i stedet for å utfordre dem. Det kalles confirmation bias. Det er fort gjort, sier Møller, som mener løsningen er kritisk tenkning.

– Hvordan vet du at du har rett? Essensen i kritisk tenkning er å argumentere mot deg selv. Gi argumenter for og imot. Sånn kan vi overstyre instinkter for å bli bedre mennesker.

En stor bekymring for mange i dag, er at milliarder av dollar brukes på å samle inn personlig informasjon. Det gir mer relevante annonser – men til hvilken pris?

– Det frie og åpne internettet er snudd til en kontrollerende overvåkningsmaskin. Alt du foretar deg går via mellommenn, jeg kaller dem internettets edderkopper, sier Bitcoin-ekspert Torbjørn Bull Jenssen.

Situasjonen, sånn han ser det, er at en blir tvunget til å velge mellom å være «analoge outcasts», eller å godta «terms and conditions». Men – nå finnes det et tredje alternativ, mener Bull Jenssen. Blokkjede, teknologien som ligger til grunn for Bitcoin.

– Med blokkjede unnslipper du edderkoppene. Tidligere har alt gått gjennom en tredjepart du må stole på. Men, ta for eksempel Uber: Hvorfor skal et privat selskap stå mellom meg og sjåføren og eie dataene fra begge? Med blokkjede kan en behandle «data assets» direkte, og han handle og samhandle uten å be om tillatelse fra en mellommann, sier han.

I alle tilfeller skjer det store forandringer i samfunnet på grunn av fremadstormende teknologi. Nassima Dzair påpeker fra scenen at det er flere unge i verden i dag enn noen gang før – og at veldig mange av dem skal ut i en jobb som ikke finnes ennå.

Dzair har derfor startet InterBridge, et tiltak for ungdom mellom 13 og 18, som skal gi dem en verktøykasse for å takle den fremtiden. Det handler ikke bare om det digitale – for dette henger tett sammen med samfunnsendringer forøvrig.

– De unge i dag er den viktigste ressursen vi har. De er ekstremt kunnskapsrike og har sterke meninger. De ser ting i sammenheng, og er opptatt av bærekraft. De stiller krav. Det kommer til å ha stor effekt på samfunnet framover, sier hun.

Hun tar som eksempel FNs bærekraftmål. Her er det fortsatt et enormt gap mellom drøm og virkeligheten.

– For å kunne nå dem, trengs en forskyvning av makt. Fra institusjoner, til deg og meg. Det er viktig å forstå hvor mye impact du har – på deg selv, andre og samfunnet – gjennom hverdagslige valg: Hva du spiser, har på deg, kjøper eller stemmer, sier hun, og fortsetter:

– Det er flere unge i verden i dag enn noen gang før, og vi har makten til å få gjennom forandring.