Sett opp ditt hjemmenettverk

- Modemer kommer i forskjellige varianter og de fleste som selges i dag har innebygget ruter. Enkelte ganger har de også innebygget trådløs funksjonalitet. De såkalte multimodemene, som Telenor-modellen Zyxel P2602hwt, har alt dette innebygget , opplyser Ole Lindtveit hos Telenoreksperten.

Vi starter der signalet kommer inn i huset. Normalt ved telefonuttaket. Her kobles modemet til.

- Modemet er en boks som i korte trekk oversetter analoge signaler som går i kobberledningene i telenettet til digitale datasignaler. Modemet er i selg selv ikke noe hjemmenettverk, med mindre de andre komponentene er bygget inn i dette , forklarer Ole Lindtveit som er ekspert på hjemmenettverk.

Videre trenger du en ruter. En ruter er kjernen i hjemmenettverket ditt, og er en boks som sørger for å sende trafikken til riktig maskin i nettverket. Det er også denne boksen som tar seg av tildeling av interne nettverksadresser. Ønsker du at hjemmenettverket skal være trådløst trenger du til slutt et trådløst aksesspunkt. Dette er en sender som distribuerer signalene fra ruteren via radiosignaler.

- Ruterne som selges i dag har vanligvis trådløsfunksjonalitet innebygget. Forhør deg om dette hos forhandleren. Innebygget trådløs funksjonalitet i en ruter er en fordel. Du slipper unna med færre bokser, færre kabler og dermed færre potensielle feilkilder , sier Ole Lindtveit.

Når du skal sette opp et trådløst hjemmenettverk er det fortsatt noen innstillinger du bør gjøre. Trådløse nett leveres usikret som standard. Dette er selvsagt irriterende, men det er en viktig årsak til dette. Det skal nemlig være lett å komme seg på nett. Ulempen er at dine naboer kan surfe via din Internettforbindelse uten at du vet noe om det.

- For å endre innstillinger i en ruter kobler du deg opp med en vanlig nettverkskabel og taster inn ruterens ip-adresse i adressefeltet i din nettleser. Denne ip-adressen står ofte i ruterens bruksanvisning. Når du er inne på denne adressen, kan du endre innstillingene av SSID og kryptering på ruteren , opplyser Lindtveit.

Trådløse rutere leveres med standardiserte navn som dukker opp når du søker etter trådløse nettverk med datamaskinen. Disse navnene kalles SSID. En endring av SSID gjør nettverket mer personlig, og lettere å vite hvilket som er ditt dersom det er mange trådløse nett i nabolaget.

- Dette navnet kan du stort sett endre til hva du vil, men styr unna mellomrom, tegnsetting og de nordiske bokstavene æ, ø og å , anbefaler Telenoreksperten.

For å sikre at ikke alle som befinner seg innen ruterens rekkevidde kan benytte din Internettilgang, anbefaler ekspertene å aktivere kryptering på nettverket. Dette innebærer at du må lage deg en nøkkel, altså et passord, som benyttes til å kryptere de trådløse signalene. For at en datamaskiner skal kunne benytte ditt trådløse nett, må dette passordet tastes inn ved tilkobling.

Kryptering finnes i flere varianter. Den enkleste og vanligste heter WEP og består av ti såkalte hexadesimaler. Det vil si en kombinasjon av tall og bokstavene a til f. I det siste har det blitt mer vanlig med mer avanserte former for kryptering. Disse heter WPA og WPA2 og krever også mer av datamaskin og nettverkskort. Vær oppmerksom på at ikke alle nettverkskort klarer å dekryptere WPA.

• Les mer om hvordan du sikrer ditt trådløse nettverk

- Når disse endringene er gjort og de nye innstillingene er lagret i ruteren, er det bare å koble fra kabelen. Da kan du koble deg trådløst opp på hjemmenettverket, taste inn korrekt nettverksnøkkel/passord og surfe trådløst! Har du fremdeles problemer er det bare å ringe oss hos Telenoreksperten , avslutter Ole Lindtveit.

Før du ringer Telenoreksperten er det viktig at du sjekker at alle kabler, modem og kontakter er på plass. I tillegg til at det kan være smart å ta en omstart på maskinen først. Vær oppmerksom på at det er egne takster om du ringer fra en mobiltelefon.