Søk

Online.no

Meny

Black Week: tips til en tryggere netthandel

Kvinne med kredittkort

Det er stort sett trygt å handle på nett, også under Black Week. Men du bør likevel ta noen forholdsregler for å unngå kredittkortsvindel.

De siste årene har netthandel blitt dagligdags for mange. I følge Virkes handelsrapport for 2018/19 handler hele 3 av 4 nordmenn på nett, og under korona-tiden har nok dette tallet økt ytterligere.

Hele 46 % av oss skal handle på nett under årets Black Week, viser en undersøkelse fra YouGov. Det er nesten 400 000 flere nordmenn enn i fjor.

Med nye handelsmønstre dukker det dessverre også opp nye svindelmetoder – og i år bør du være ekstra oppmerksom på koronasvindel.

Blir årets julegaver handlet på nett?

Mange nordmenn skal handle på Black Friday, og i år skjer handelen på nett.

Mange nordmenn skal handle på Black Friday, og i år skjer handelen på nett.

Ikke bare kicker Black Week snart i gang, sesongen for julegaveshopping er også rett rundt hjørnet – og det er en tid på året hvor du bør du passe litt ekstra godt på betalingsinformasjonen din.

Det betyr ikke at du ikke skal senke skuldrene og kose deg med juleshoppingen, kanskje med tente lys, pepperkaker og julemusikk fra høytalerne, men du bør være oppmerksom på hvilke faresignaler som kan tyde på svindelforsøk.

Husk at du kan bli varslet hvis kredittkortet ditt havner på avveie >

Du bør også være ekstra oppmerksom på falske e-poster og SMSer i denne tiden, og da spesielt meldinger som ser ut som de kommer fra nettbutikker eller postekspeditører. Det kan f.eks. være en SMS som sier at du må betale porto for å få en pakke utlevert, eller en e-post med et tilbud som er for godt til å være sant. Felles for disse er at de ber deg om kredittkortinformasjonen din, så her lønner det seg å vise sunn skepsis.

Vi skal komme tilbake til metodene svindlere bruker for å få tilgang på  kredittkortinformasjonen din. Men først, la oss ta en titt på konsekvensene ved kredittkortsvindel.

Vi vet at det kan bli en stor belastning for offeret hvis ID og andre opplysninger kommer på avveie. Jo tidligere du oppdager at opplysningene dine er på avveie, desto mindre blir problemene.

– Thorbjørn Busch, sikkerhetsekspert i Telenor

1. Du kan lide et økonomisk tap

Heldigvis har de fleste banker gode rutiner for å oppdage kredittkortsvindel, og kan stoppe transaksjoner når de merker noe muffens. Mange kredittkortselskaper vil også ta det økonomiske tapet ved slike hendelser – og det kan derfor være en god idé å bruke et kredittkort når du handler på nett. Du bør likevel være oppmerksom på at du kan måtte ta det økonomiske tapet selv, og spesielt hvis banken mener du har vært uaktsom i svindelsøyeblikket.

2. Kredittkortsvindel og ID-tyveri går hånd i hånd

Hvis bankkortet ditt kommer på avveie, kan du oppleve ID-tyveri, som igjen kan føre til nye kortmisbruk i ditt navn. Denne typen svindel skjer som regel hvis svindleren får tak i personnummeret ditt.

En vanlig metode er å omadressere post, og bestille kredittkort i den fornærmedes navn – men til svindlerens egen adresse. Slik får svindleren tak i både kredittkort og pin-kode. Svindleren tapper deretter kortet på veldig kort tid gjennom kontantuttak og varekjøp, mens fakturaen blir utstedt i den fornærmedes navn.

Får du en faktura i posten som du ikke har kjennskap til, bør du derfor ta umiddelbar kontakt banken din, samt bedriften som har utstedt fakturaen.

Svindelmetodene du bør kjenne til

Kvinne med kredittkort

Pass på svindel når du handler på nett.

Den vanligste metoden svindlere bruker, er phishing. Phishing betyr at noen prøver å lure personlig informasjon ut av deg. Gjerne ved å sende falske e-poster som ser ut som de kommer fra noen du stoler på. Det kan være banken din, FAANG (FB, Apple, Amazon, Netflix og Google), Telenor osv. 

Innholdet i e-postene kan variere, men vil ofte handle om et tema som har med passord eller kortinformasjon å gjøre. Det kan f.eks. være e-post som ser ut som den kommer fra Netflix, og som ber deg om å oppdatere betalingsopplysningene dine.

Slike svindel-poster blir mer og mer troverdige, så her bør du være ekstra oppmerksom – spesielt i en hektisk førjulstid. Men husk at seriøse aktører aldri vil be om sensitiv informasjon, som kredittkortopplysninger, på e-post, de vil alltid lede deg videre til en trygg side med to-trinns-verifisering.

Hvis svindlerne først får tak i kortinformasjonen din, kan den brukes til å gjøre kjøp eller oppta kreditt, og det er heller ikke uvanlig at slik informasjon selges videre på det mørke nettet. 

Dette er tegnene du bør se etter >

Ekspertens huskeliste

Huskeliste

Ønsker du litt ekstra trygghet?

Det er mange farer som lurer på nett, og da kan det være godt å få hjelp hvis noe skulle oppstå. Med sikkerhetspakken SAFE fra Telenor får du ikke bare hjelp hvis noe skulle skje, du kan også bli varslet hvis dine kortopplysninger skulle havne på avveie på det mørke nettet.

– Med SAFE blir du informert om at informasjonen din er på avveie, noe som gjør det lettere å forstå når og hvordan svindelen kan ha skjedd – før det får for store konsekvenser, sier sikkerhetsekspert i Telenor, Thorbjørn Busch.

Hvis du får et varsel om at dine kortdetaljer er på avveie, bør du prøve å huske tilbake til når dette kan ha skjedd. Er det en mulighet for svindlerne også har fått tilgang på annen personlig informasjon, som brukernavn og passord? Da bør du ikke bare sperre kortet ditt, men også bytte passord umiddelbart.

– Det at du blir varslet på et tidlig tidspunkt kan avverge misbruk av kredittkort, økonomisk tap og ubehag, avslutter sikkerhetseksperten.

Dette er SAFE

SAFE er en sikkerhetspakke fra Telenor som sørger for at du surfer trygt med mobilen, blir varslet hvis informasjon om dine betalingskort eller e-postadresser havner på avveie, og får hjelp hvis du blir utsatt for ID-tyveri.

SAFE inkluderer tre tjenester:

  • SAFE WiFi

  • SAFE ID-vakt 

  • SAFE ID-tyveriforsikring

SAFE koster 129 kr/mnd. Tjenesten er tilgjengelig for alle, også for deg som ikke er Telenorkunde.

Prøv SAFE >

Andre svindelmetoder

Smishing – phishing kan også skje via tekstmeldinger, og da kalles det smishing. Svindlere misbruker da gjerne kjente norske merkenavn, som Coop, Finn.no osv..

Vishing – svindlerne ringer og lager en historie som offeret biter på. Her kan vi også nevne deepfake, altså at svindlerne manipulerer stemmen, tone, stemmetakt, dialekt osv. for å få deg til å tro at de er en person du kjenner. Dette er en svindelmetode vi trolig vil se mer av i tiden fremover.

Skimming i minibanksvindlerne kopierer kortinformasjonen din ved å bruke en spøkelsesterminal, eller plassert skimmingutstyr, på en minibank. Her kan også svindlerne få tak i kortet ditt, eller lage en kopi. Deretter kan opplysningene og kortet brukes direkte, eller selges på nett. Det skal legges til at antall saker med skimming har gått betraktelig ned, da magnetstripen fases ut.

Vanlig tyveri – fra person eller postkasse.