Syv svindeltrender du bør vite om
Disse metodene benytter svindlerne seg av akkurat nå.
I takt med at samfunnet blir mer digitalt, dukker det stadig oftere opp historier om folk som har blitt svindlet for både mindre og større beløp.
Svindelmetodene kan handle om alt fra id-tyveri og kjærlighetsbedrageri til falske oppringninger fra politiet.
Men det er ikke alltid tydelig hva du bør være ekstra obs på – svindlerne er blitt flinkere til å lage nettsteder, meldinger og e-poster med profesjonelle oppsett, og bruker gjerne mer sammensatt informasjon for å lure deg.
Usikker på hva du bør være på vakt for? Her er en oversikt over de mest aktuelle svindelmetodene akkurat nå:
Litt tryggere med SAFE
Med sikkerhetspakken SAFE fra Telenor kan du surfe trygt på trådløse nett, bli varslet om dine personopplysninger havner på avveie – og få hjelp hvis du blir utsatt for ID-tyveri.
1. «Hybelsvindel»
Antall tilfeller av hybelsvindel sammenfaller som regel med den ellers så magiske tiden frem mot studiestart.
Tidligere i sommer gikk politiet i Oslo ut og advarte om nettopp slike svindelforsøk på annonsenettstedet hybel.no, hvor flere personer har blitt forsøkt lurt inn på en falsk innloggingsside. Et av ofrene fikk tappet sparekontoen sin for 40 000 kroner.
Ifølge politiet har forsøkene skjedd i forbindelse med et intervju eller en visning, der ofrene har fått tilsendt en lenke til et falskt nettsted som ber dem om å legitimere seg med BankID.
Sikkerhetsrådgiver Thorbjørn Busch i Telenor har sett at svindlerne bruker stadig flere virkemidler for å øke sin egen troverdighet:
– Husk at den falske meldingen kan legge seg i en eksisterende sms-tråd mellom deg og banken, slik at det ser ut som dere har vært i dialog tidligere, sier han.
2. «Politisvindel»
En form for phishing-svindel hvor svindleren utgir seg for å jobbe i politiet. Også oppringningen kan se ut som den kommer fra politiets telefonnummer (02800), noe som gjør det umulig å avfeie anropet som svindel før du har plukket opp røret.
«Politisvindel» er ikke en utbredt svindelform i Norge, men i løpet av sommeren har det likevel dukket opp flere tilfeller av denne typen svindelforsøk i sørlige deler av landet.
Blir du oppringt av noen du mistenker utgir seg for å være politi? Aldri oppgi påloggingsinformasjon eller andre sensitive opplysninger:
– Ikke stol på noen som ringer og sier det er problemer med nettbanken, og at de kan hjelpe deg. Politiet vil aldri be noen om å logge inn i nettbanken eller be om tilgang til nettbanken via telefon, opplyser politiet i et notat på sine hjemmesider.
3. «Pakkesvindel»
Fått en melding om at pakken din er klar til å hentes? Hvis du ikke har bestilt noen pakke er det selvfølgelig lett å avfeie meldingen, men det hender også at phishing-meldingen sammenfaller med en pakke du faktisk venter på.
Vær derfor ekstra påpasselig om du venter på en pakke og får en melding fra Posten (eller andre budfirma) i tiden frem mot levering eller henting. Dobbeltsjekk med budfirma eller utsalgssted før du trykker på en eventuell lenke for å bekrefte.
– Pakkesvindel skiller seg fra de andre metodene ved at svindlerne hopper over et trinn og ikke «bare» er ute etter BankID-informasjonen, men manipulerer deg til å bruke BankID for å betale dem direkte, sier sikkerhetsrådgiver Thorbjørn Busch i Telenor.
Denne e-posten er ekte, og kommer fra Posten ...
... og denne e-posten er falsk. Ser du forskjell?
4. «BankID-svindel»
Fått tilsendt en sms fra et tilsynelatende norsk nummer, med varsel om at BankID-en din er usikret eller sperret? BankID-svindel er en phishing-metode hvor svindlerne forsøker å stjele sensitiv informasjon ved å lure deg til å logge inn med BankID-en din via en sms.
Gjennom en lenke i sms-en forsøker svindlerne å fravriste deg adresse, telefonnummer, kortinformasjon og/eller passord til bankbrikke. Som regel kommer meldingene på tidspunkter der det er mer sannsynlig at du er mindre på vakt: rett etter arbeidstid eller midt på natta.
Fått en slik melding? Vit at bankene aldri sender ut forespørsler om innlogging med BankID via sms.
.jpg)
Ignorer denne sms-en.
5. «Snapchat-utpressing»
Det er nettstedet Slettmeg.no som i sommer har opplevd økt antall forespørsler om kontokapring og utpressing på Snapchat. Metoden går ut på at skurkene stjeler kontoen til det som ofte er yngre brukere, i den viten om at de også vil få tilgang av svært private bilder.
– Utpresseren henter ut bildene og presser vedkommende for penger mot å ikke dele bildene med kontaktene til offeret. Ofte brukes vennelisten på Facebook for å finne kontakter, sier Hans Marius Tessem i personverntjenesten Slettmeg.no.
Det er begge kjønn som utsettes for dette, opplyser Tessem, og understreker at det ikke er snakk om «veldig mange henvendelser» per nå.
– Blir du kontaktet av noen som forsøker å presse deg, ikke svar. Lat som at du ikke har fått meldingen. Da vil utpresseren gi opp til slutt, sier han.
6. «Konkurransesvindel»
Denne svindelmetoden brer om seg på Facebook. I denne saken kunne du for eksempel lese om hvordan tusenvis av nordmenn kommenterte på en Facebook-konkurranse for en støvsuger fra Dyson.
Avsender brukte i dette tilfellet logoen og navnet til Elkjøp — og lovet at minst én av kommentarene under innlegget ville bli trukket som vinner av støvsugeren. Deretter sender svindlerne ut en melding til så mange som mulig på denne listen, hvor de annonserer nettopp deg som vinner.
I meldingen blir du så sendt videre til en nettside som minner om Elkjøp, hvor en klokke tikker ned for å stresse deg til å fylle ut feltene ukritisk. Går du gjennom hele skjemaet, kan du ha takket ja til en fast overføring av et mindre beløp per måned.
7. Falsk Telenor-faktura
Fortsatt mottar noen falske e-poster som tilsynelatende kommer fra Telenor. Her står det at du enten har en forfalt regning, eller penger til gode etter å ha betalt en regning dobbelt.
Noen e-poster melder også om faktureringsproblemer, og ber deg oppdatere informasjonen din umiddelbart.
Målet for svindlerne er at du skal trykke på en lenke som følger med e-posten. Gjør du ikke dette i tide, truer de med at abonnementet ditt blir sperret, eller at pengene du har til gode forsvinner.
Mottatt en falsk faktura fra Telenor? Les mer om hvordan svindlerne bruker falske fakturaer for å lure deg.
Samme metode, ny innpakning
Selv om innpakningen for svindelformene ovenfor varierer, bygger alle svindelforsøk på den samme grunnformelen: Svindlerne bygger opp en digital kulisse for å utgi seg som et selskap, person eller en aktør, med det mål at du oppgir sensitiv informasjon – i verste fall pengene dine.
Sikkerhetsrådgiver Thorbjørn Busch i Telenor understreker at mange av metodene deler samme grunnformel, som spoofing av numre og ulike rigg for phishing-strategier. (Foto: Telenor)
Det er viktig å ha i bakhodet for alle som er på nett, påpeker sikkerhetsrådgiver Thorbjørn Busch i Telenor:
– Det som er nytt med dagens svindelforsøk er ikke nødvendigvis teknologien bak, men hvordan angrepene målrettes. Bakmenn utnytter pågående forhold i samfunnet, som for eksempel studiestart og fellesferier – eller, som vi har sett, en pandemi – og tilpasser strategiene sine deretter, avslutter han.
ID-tyveri kan få store konsekvenser
Med sikkerhetspakken SAFE er du forsikret – og får hjelp om du trenger det.
