Søk

Online.no

Meny

Disse 20 trendene kommer til å påvirke livet ditt i 2020

Telenors forskningsavdeling spår om hva fremtiden kan bringe av spennende teknologi – og hvilke muligheter dette kan åpne for.

Hvilke teknologiske trender vil påvirke hverdagen vår i 2020?

Skal vi tro Telenors forskningsavdeling (Telenor Research), kan vi vente oss alt fra «kroppens internett» til en økt oppmerksomhet rundt digital tillit.

 – Når vi spår om fremtiden, så vet vi selvfølgelig ikke hva som faktisk vil skje. Men forskerne våre er bredt orientert, noe som gir oss et nyansert bilde av hva som kanskje vil skje fremover, sier Jannicke Hedum Bakken, kommunikasjonssjef i Telenor Research.

 Her er de 20 trendene som forskningsavdelingen mener vi vil se mer til i 2020:

1. Grønn innovasjon blir mer enn bare en snakkis

2020 kan bli året der grønn innovasjon faktisk nytter – takket være nye teknologiske muligheter.

2. «Kroppens internett» kommer tettere på oss

Flere og flere enheter vil være koblet til nettet. Mange av dem vil samtidig være koblet til kroppen vår – og gi oss helt ny innsikt i egen kropp og helse . «Kroppens internett» kan bli en «gamechanger» for mange som lever med sykdom – er du klar?

3. Økt samarbeid gir også økte muligheter

5G, tingenes internett og kunstig intelligens åpner for fantastiske muligheter. Men vi vil bare få se nye, revolusjonerende løsninger dersom aktører og bransjer som tidligere ikke har samarbeidet, åpner for kompetansedeling og informasjonsutveksling.

4. Hvor mye betaler du egentlig for det som er «gratis» på nett?

Det heter seg at det «finnes ikke noe slikt som gratis lunsj» – det er alltid noen som vil ha noe i retur. Så når noe er «gratis» på internett ... hva betaler du da egentlig med?

Flere og flere får øynene opp for at gratis søkemotorer og sosiale medier ikke egentlig er gratis, og at kostnaden kan være høyere enn først antatt.

5. «Skitne data» – det nye «fake news»?

Skal samfunnet bygges på kunstig intelligens (AI), må vi sørge for at byggeklossene – datagrunnlaget – ikke gjør at alt raser sammen. Og det unngår vi bare om datagrunnlaget for alle disse AI-avgjørelsene ikke består av «skitten data» ... som er et begrep du kan lære deg først som sist, ettersom vi kommer til å se mye mer til det i 2020.

Her er resten av de 20 trendene:

6. Flere vil bygge «egne» nettverk

P2P-teknologi, også kalt peer-to-peer eller likemannsnettverk, og apper som bruker maskenettverk, gjør det mulig å etablere egne, selvbygde kommunikasjonsnettverk

Teknologiselskaper og myndigheter samler inn og analyserer mer data om kommunikasjonsmønstre og Internett-bruk. Dette bruker de til å lage nye produkter, tjenester og tilbud – og i noen deler av verden, til overvåkning. Resultatet er at flere og flere ønsker å beskytte kommunikasjonen sin med fullt krypterte apper. Når teknologien for å etablere nettverk uten en sentralisert infrastruktur blir bedre vil i tillegg apper som bruker maskenettverk, som er et trådløst wifi-system, eller P2P-teknologi, der brukere kobles sammen direkte,   bli mer populære. Med andre ord vil innbyggere og organisasjoner kunne etablere sine egne kommunikasjonsnettverk, slik vi nylig har sett under Hongkong-protestene.

Kommunikasjon uten et sentralt koordinerende nettverk kan være aktuelt av mange grunner, og i 2020 regner vi med at flere velger det i konfliktsituasjoner, for å mobilisere til protester og for å holde seg under radaren. Slike tjenester kan også være verdifulle i situasjoner der vanlige nettverk ikke er tilgjengelig, for eksempel i villmarken, når nettet er nede eller ved hendelser eller situasjoner der man må kommunisere med venner og familie i nærheten.

7. eSIM tar av:

I 2020 vil eSIM-teknologi bli vanlig i både forbrukerelektronikk og tingenes Internett for bedrifter. Brukerne vil kunne aktivere og endre abonnement uten å måtte vente på å få et nytt SIM-kort i posten eller hente det i butikken.

Digitalt salg av mobilabonnementer er allerede tilgjengelig, men den kommersielle innføringen av eSIM vil sette fart på overgangen fra fysisk til digitalt salg, og vi kan vente en rekke nye eSIM-tjenester og -apper på markedet i løpet av det kommende året.

8. Elbildominans:

Det går ikke lenger an å overse elbilen. I 2020 vil nesten alle større bilprodusenter komme med større familie-elbiler som er bygd for lengre avstander. Det holder ikke lenger at elbilen skal være en bybil. Når det kommer en rekke nye biler med mange forskjellige størrelser, rekkevidde og ladekapasiteter, vil prisene gå ned, og forbrukerne vil benytte seg av det økte tilbudet.

Dermed vil 2020 også innebære det første tilbakesteget for elbileiere fordi myndighetene vil redusere kjøpsinsentivene for å verne om inntektene, og fordi etterspørselen etter ladestasjoner kan bli større enn tilbudet.

9. Søvnteknologi:

Sov du godt? Spørsmålet er like vanlig som «hvordan står det til?». Selv om de fleste vanlige treningsapper har søvnovervåkning er ikke søvn noe de fleste av oss analyserer bortsett fra at vi vet når vi la oss, hvor lenge og noenlunde hvordan vi sov. I tillegg er presisjonen og kvaliteten på dagens søvnovervåkningsverktøy sterkt varierende.

I 2020 vil det komme en ny generasjon treningsenheter som ikke bare måler puls og bevegelse, men også oksygeninnhold i blodet og kanskje til og med hjerneaktivitet. Som følge av ny teknologi venter vi at klokkene vil få funksjoner for søvnapné på samme måte som de fikk funksjoner for hjertearytmi i fjor.

Søvnteknologien vil ikke bli perfekt, men den vil utgjøre en forskjell i de mulighetene vi har til å måle, overvåke og optimalisere søvnen. Kan 2020 bli året da forbrukerelektronikken nærmer seg presisjonen til medisinsk utstyr? La oss sove på det.

10. Kampen mellom strømmegigantene:

Det var en gang da lineære TV-programmer som «Venner for livet» dominerte det sosiale livet og praten over kaffemaskinen i hele verden. Siden den gang har vi fått aktører som Netflix og HBO inn i stua, som kommer i tillegg til et fortsatt solid TV- og kabel-TV-tilbud.

Hakk i hæl kommer de nye plattformene AppleTV+, Disney+ og trolig flere, som tilbyr innhold med favorittstjernene våre. Budsjettene ligner kinoproduksjoner og brukerne kan koble seg til dem fra alle sine enheter. 2020 vil preges av kamper mellom strømmegigantene, og resultatet blir mer og bedre innhold enn noen gang før.

11. Gullrush for gaming:

2020 vil bli et godt år for de som liker dataspill. Apple har allerede lansert Arcade, og Google lå ikke langt etter med Stadia, som begge utgjør en fornyelse av spillbransjen. Apple Arcade gir abonnentene tilgang til å laste ned alle de eksklusive spillene og spille dem uten nettilgang. Google Stadia er basert på strømming og erstatter lokal datakraft med skytjenester.

I 2020 vil vi se at begge utvider spillbransjens fotavtrykk, og at de vil gi Microsoft (Xbox) og Sony (PlayStation) hard konkurranse. Vi forventer at flere bransjer (inkludert telekombransjen) vil jobbe hardt for å få et stykke av den lukrative spillkaken i året som kommer.

12. Hjemmelagd kunstig intelligens:

Det er stor etterspørsel etter kunstig intelligens, men holdes igjen på grunn av stor mangel på kompetanse og ferdigheter innenfor bygging og opplæring av moderne kunstig intelligens til produksjonsbruk. Kunstig intelligens-plattformer med automatiserte maskinlæringsfunksjoner vil bli stadig mer populære fordi de har et praktisk brukergrensesnitt som gjør kunstig intelligens tilgjengelig for ikke-eksperter.

Dette vil bidra til at flere folk og virksomheter kan utvikle sin egen kunstig intelligens-teknologi. Forventningen er at generelle forretningsbrukere vil kunne ta i bruk slike løsninger uten støtte fra eksperter fordi teknologien vil være selvlærende.

13. Deepfake til massene:

Bruk av nye AI-metoder som Generative Adversarial Networks (GAN) har fått oppmerksomhet på grunn av deepfake-teknologi, og samtidig har bruken av lignende teknologi for å skape digitalt innhold og underholdningsapper blitt mer avansert og mer populært.

I 2020 vil man ikke nøye seg med kunstig intelligens-baserte filtre, og bruken av innhold generert av kunstig intelligens til videoer vil danne grunnlag for nye, populære apper. En lignende utvikling ser vi med kameraene på smarttelefoner der kunstig intelligens brukt til databasert fotografering vil heve det digitale innholdet til et nytt nivå – for eksempel ved å flette flere bilder sammen for å skape et bilde som det ikke er mulig å få til med ett fotografi.

14. Realitetsorientering for store teknologiselskaper:

De store teknologiselskapenes makt og påvirkningskraft vil nå et vendepunkt i 2020. Det har blitt tydelig at noen få verdensomspennende nettselskaper kontrollerer informasjon, skaper endringer i arbeidsmarkedet og utgjør en stadig større del av verdensøkonomien. Denne stillingen gir dem et nesten-monopol på verdifulle data som trengs for å utvikle kraftfulle AI-algoritmer for en automatisert fremtid.

Det vil oppstå et sterkere ønske om lovregulering fra myndighetenes og forbrukernes side. Dette kan omfatte beskatning, personvern og sikkerhet, restriksjoner for politisk reklame og mulig oppløsning av selskaper.

15. Etisk bruk av kunstig intelligens tar seg opp:

Etisk bruk av kunstig intelligens fremmes i politikken, i næringslivet og blant forskere – særlig i Europa, men også i andre deler av verden. Teknologiselskapene vil oppleve press fra lovgivere, investorer, egne ansatte og samfunnet som helhet for å utvikle og kommersialisere kunstig intelligens som forhindrer skade, er til nytte for menneskeheten, øker sosiale og miljømessige forhold og overholder menneskerettighetene.

I 2020 vil vi se konkrete politiske handlinger på dette området, og bedrifter vil arbeide for å knytte etikk, kunstig intelligens og verdiskaping sammen. Rammeverk for styringen av kunstig intelligens vil bli vanlig i teknologibransjen.

Dette vil inkludere (men ikke være begrenset til) frivillige etiske regelverk, prinsipper for etisk design av programvare, nye styringsstrukturer og opplæringsprogrammer for ansatte.

16. Digitale tvillinger gir digital gevinst:

Digitale tvillinger vil bli vanlig i 2020. De vil bli et vanlig verktøy for planlegging, utvikling, drift og vedlikehold av eiendeler og infrastruktur. En digital tvilling er en kopi av et fysisk objekt, som en bil, en bygning, en vei eller en by.

Tvillingen oppdateres kontinuerlig med sanntidsdata og gjør omfattende bruk av sensorer og andre programvareverktøy. Kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML) brukes deretter for å forutse fremtidige tilstander og dermed foreslå handlinger som kan gjøres med den fysiske tvillingen (for eksempel den faktiske veien, den faktiske bygningen e.l.).

17. Bekjempelse av telefonsvindel med maskinlæring:

Telefonsvindelen vil øke i 2020. Det kan dreie seg om at noen ringer ett ring før de legger på, slik at man får et ubesvart anrop fra et utenlandsk eller uvanlig nummer. Man kan da bli fristet til å ringe tilbake, og minuttprisen kan være skyhøy, slik at brukeren må betale mye for dette. Folk kan også motta robotsamtaler om at bankkontoen deres er sperret, og at de må ringe et svindelnummer for å gjenåpne den.

For å beskytte kundene legger mobiloperatørene ned mye arbeid i å oppdage og blokkere disse svindlerne. I 2020 vil maskinlæringsteknikker bli et effektivt verktøy for å unngå slik svindel og beskytte kundene.

18. Arbeiderrettigheter i oppdragsøkonomien:

Internett har vært en plattform selskaper som transporttjenestene Uber og Lyft, og matleveringstjenester som Foodora har brukt til å skape en ny type økonomi.

Delingsøkonomien, som den gjerne kalles, har også ført til mange spørsmål om arbeidstakernes rettigheter. De fleste av disse selskapene opererer nemlig ikke med faste ansettelser eller arbeidsavtaler for budene og sjåførene, selv om de er ryggraden for driften. De leier ut arbeidskraften sin, men går glipp av de fleste frynsegoder og faller utenfor mange av sikkerhetsnettene i arbeidslivet.

De har allerede begynt å kreve sin del av kaken, og vi regner med at dette vil skape flere avisoverskrifter verden rundt i året som kommer.

19. Mobilgjenbrukens år?:

Flere og flere vil bli oppmerksom på den galopperende prisen på nye toppmodeller av smarttelefoner og klimapåvirkningen ved å produsere dem. Det å hente ut metaller for å lage mobilene er forbundet med et omfattende karbonavtrykk.

Det finnes ikke mange opplysninger om miljøpåvirkningen ved produksjon av smarttelefoner, men FN hevder at 80 prosent av en smarttelefons karbonavtrykk oppstår i produksjonen, rundt 4 prosent under transporten og 16 prosent ved bruken av den.

For klimabevisste forbrukere blir det å beholde den smarttelefonen man har – eller kjøpe en brukt telefon – stadig mer aktuelt i 2020.

20. Verdensrommet åpner seg i 2020:

Siden romkappløpet i 1960-årene har rommet bare vært tilgjengelig med dyre raketter som ikke kan gjenbrukes. Nå blomstrer imidlertid optimismen i bransjen, og selskaper som SpaceX har kuttet kostnader ved å gjøre pionerarbeid når det gjelder gjenbrukbare raketter.

Billigere tilgang til verdensrommet og fortsettelsen av Moores lov, som gjør elektronikk mindre i størrelse og mindre energikrevende åpner for nyskaping: Satellittsvermer som kontinuerlig overvåker jorden, kommersielle reiser til romstasjoner og månen, og en planlagt lansering i 2020 av rombasert bredbånd til områder uten dekning.

Utviklingen fører med seg både store muligheter og betydelige regulatoriske og kommersielle utfordringer. Når verdensrommet blir stadig mer tilgjengelig, vil rollen det spiller for å knytte oss sammen, bli enda viktigere.

Slik ble trendene valgt ut:

Prosessen forskningsavdelingen gikk gjennom for å finne disse trendene, var som følger: Alle Telenor-forskerne skulle komme opp med fenomener og trender de mente utmerket seg på deres respektive fagfelt, og melde inn dette.

– Vi trodde det skulle bli vanskelig å komme frem til 20 trender – men det kom inn over 60, så det er åpenbart mye som skjer om dagen, sier Bakken.