Ett av ti barn mellom 13 og 16 år har sendt nakenbilder av seg selv det siste året, og hele 36 prosent av norske 15- og 16-åringer blir utsatt for digital mobbing.

• Bruk Hue-aksjonen er Norges største skoleturné om digital mobbing og nettvett
  

Skrekktallene til tross; mange foreldre har liten eller ingen oversikt over hva barna deler på internett. Hva kan vi voksne gjøre for å hindre at barn og ungdom gjør feil som de kan angre på resten av livet?

Facebook, Instagram og Snapchat er kjent for de fleste av oss. Men har du hørt om Kiwi, Periscope, Moviestar Planet, Chatroulette, Musicly, Omegl, Jodle og ask.fm?

- Alle disse appene og nettsidene har vært arenaer for overgrep mot norske barn. Det er mye enklere å gjennomføre en kriminell handling på nett, enn i «den virkelige verden», sier politiførstebetjent Fredy Salazar. Han er leder for gruppen som etterforsker elektroniske spor i seksuallovbrudd ved Oslo politidistrikt.

Hvordan blir barn lurt?

- Et typisk forløp er at barnet blir kontaktet av noen som tilsynelatende er på samme alder, bygger en relasjon og etterhvert blir utfordret til å sende nakenbilder. I virkeligheten er profilen falsk, kanskje det ikke engang er noen fra Norge som står bak, sier Salazar og fortsetter:

- De skriver på en måte som gjør at det er umulig å gjette at de faktisk er flere tiår eldre. Når barnet ditt først har sendt bilder eller video, truer de med å spre nakenbildene til alle på vennelisten hans eller hennes om de ikke får flere bilder. Men det stopper ikke. Hva gjør en 13-åring da?

Det er mulig for barnet å blokkere profilen, men det vil ikke stanse overgriperen. Derfor er det viktig at barnet har noen voksne å henvende seg til, og at de anmelder forholdet.

- Erfaring viser at overgriperen ikke gir seg før han blir stoppet. Når politiet undersøker pc-en til en overgriper, ser vi at han har gjennomført dette mot mange barn. Vi ser at de bruker bekjentskapet til den første for å komme i kontakt med den neste, forklarer han.

Hva er ditt beste råd til en bekymret mor eller far?

- Det aller viktigste er at de snakker med barna om nettvett så tidlig som mulig. Helst før de i de hele tatt får mobiltelefon, sier politiførstebetjenten.

- Barn og unge er ikke modne nok til å vurdere risikoen de utsetter seg for på nett. Derfor er det viktig at de har en voksenperson de føler de kan snakke med. Bygg tillit til barnet ditt.

Hvordan gjør man det?

- Vær engasjert og bruk tid. Sett deg ned med barnet ditt og bli kjent med appene han eller hun bruker. Tenk gjennom ulike scenarioer som de kan bli utsatt for, og diskuter hvordan det skal løses, sier Salazar og fortsetter:

- Ikke vær redd for å vær innpåsliten, apper og nett er en del av hverdagen. Du spør sikkert guttungen om hvordan det var på skolen i dag, og om hvem han leker med i friminuttene? Det skal være like naturlig å spørre om det har skjedd noe nytt på sosiale medier i dag.

Er det flere ting foreldre kan gjøre for at netthverdagen skal bli tryggere for barna?

- Et veldig enkelt og konkret råd er å aktivere foreldrefilter, slik at barna ikke kan laste ned noe uten tillatelse. Så kan dere sammen diskutere hvilke apper som skal tillates, og du kan gjøre litt research før de lastes ned. Når du for eksempel finner ut at Periscope-appen brukes til å sende livestream med GPS-lokasjon, må du som forelder vurdere risikoen opp mot barnets beste og kanskje legge kriterier for bruken av applikasjonen.

Et par huskeregler er heller ikke dumt:

- Fortell at de ikke skal godkjenne venneforespørsler av fremmede på nett, kun med barn de kjenner fra skolen eller fritidsaktiviteter. Når det gjelder deling av bilder, er tommelfingerregelen grei: Aldri del noe som du ikke kunne hatt som profilbilde på Facebook, avslutter Salazar.