Søk
Meny

Slik utnytter svindlerne at du er i feriemodus

Dette er svindeltrendene du bør være obs på i sommer

Du har alltid med deg mobilen – og da har de kriminelle også en vei inn til deg. Dette er metodene du bør vite om i sommer.

– De kriminelle tar ikke sommerferie. Tvert imot: Når vi andre kobler av, ser de kriminelle sitt snitt, sier Thorbjørn Busch, senior sikkerhetsrådgiver i Telenor.

– Når mange kanskje legger igjen litt av fornuften hjemme i ferien, er det ekstra lett å senke guarden og bli lurt.

Før koblet de fleste av oss helt av gjennom sommerferien, og var tilnærmet utilgjengelig. Slik er det ikke lenger:

– Nå har vi med oss mobilen overalt, og har alltid god dekning. Det betyr at svindlerne har tilgang til oss, også i ferien, gjennom et mangfold av digitale kanaler, sier Busch.

Sikkerhetsrådgiver Thorbjørn Busch i Telenor

ADVARER: Senior sikkerhetsrådgiver Thorbjørn Busch i Telenor.

Enten svindelforsøkene kommer via SMS, e-post, sosiale medier, falske nettsider eller svindelanrop, er det altså mobilen som stadig oftere er «veien inn».

Dette er derfor noen av tingene Telenors sikkerhetsekspert anbefaler at du er ekstra obs på når du bruker mobilen i sommervarmen.

Kommer en melding brått på i sommerroen?

– Svindlerne er utrolig tilpasningsdyktige, og endrer strategier i takt med hva som beveger seg i samfunnet ellers – også gjennom de stille sommerukene, forteller Busch.

Ofte kobler de seg på hendelser eller trender, slik at svindelforsøket til forveksling kan minne om en legitim henvendelse fra en seriøs aktør.

Se opp for falske meldinger

IKKE TRYKK: For spør deg selv: Tror du dette er en ekte henvendelse, eller noen som prøver å utnytte nysgjerrigheten din?

Dette kan være en SMS om at du har fått alt fra en pakke eller en talemelding, slik tilfellet har vært med det aggressive Flubot-viruset som de siste månedene har spredd seg blant norske Android-mobiler.

– Svindlerne kamuflerer seg slik bak budskap som ved første øyekast kan være troverdige, enten det er en «forfalt faktura» eller en henvendelse om corona-vaksinen. Da er det viktig at du spør deg selv: Er dette en SMS, e-post eller et telefonanrop du virkelig forventer – og er det troverdig at den er sendt til nettopp deg?

Les også: Unngå svindlere i sola – dette er sikkerhetsekspertens 5 sommertips

Hva skjuler seg egentlig bak lenken?

– Jeg vil nesten gå så langt som å si at du aldri skal trykke på lenker i SMS eller e-poster, i hvert fall ikke før du er helt sikker på at meldingen kommer fra en kilde du stoler på, sier Busch.

Det er ikke alltid lett å se hvor lenkene faktisk fører hen, spesielt om de skjuler seg bak såkalte URL-forkortere.

– Om du er i tvil, bør du først gå inn på hjemmesiden til den angitte avsenderen. Er henvendelsen ekte, vil du mest sannsynlig finne samme informasjon ved å logge deg inn der. Alternativt kan du kontakte kundeservice, sier Busch.

Er det virkelig banken som maser midt i ferien?

Her er vi over til et annet punkt der det er lett å bli lurt:

– Ofte kan det se ut som om en e-post, et telefonanrop eller tekstmelding kommer fra en seriøs aktør som Telenor, DNB eller Posten. Men avsenderadressen for en e-post eller telefonnummeret bak en SMS kan være forfalsket, eller bare til forveksling ligne.

Svindel rammer også om sommeren

SOMMERDØS: Det kan være lettere å falle for svindelforsøk når hjernen er i sommermodus.

Selv om Telenor som noen av de første i verden har innført ny teknologi for å redusere antallet svindelanrop via såkalt spoofing og wangiri, og aktivt filtrerer kjente telefonnumre og nettsider assosiert med svindel, kan noen svindelhenvendelser likevel slippe gjennom.

– Det er derfor greit å ha en naturlig skepsis til uventede henvendelser, selv om de tilsynelatende kommer fra seriøse aktører. Spesielt om de kommer ut av det blå – og oppfordrer til at du må utføre en spesifikk handling, sier Busch.

Usikker på hvem som ringer deg? Husk at du kan sjekke nummeret med Se Hvem – som også har innebygget svindelvarsel.

«Noen svindlere er nå så proffe at selv de med et trent øye kan la seg lure.»

Bes du om å oppgi passord eller betalingsinfo?

Mann med kredittkort.

Foto: RODNAE Productions fra Pexels.


Enten svindlerne har som mål å frarøve deg penger, sensitiv informasjon, kontotilganger eller andre ting som kan misbrukes, er de som regel avhengig av at du gir dem tilgang.

– Dette får de til ved at du tror du oppgir informasjon som brukernavn, passord og betalingsinfo til en du stoler på – men som i stedet er de kriminelle som skjuler seg bak falske nettsider eller avsendere, sier Busch.

Som hovedregel vil ingen seriøse aktører be deg oppgi slik informasjon andre steder enn på egen hjemmeside eller i en offisiell nettbutikk.

– Men som vi til stadighet ser, er det ikke alltid lett å se hva som er ekte og falskt. Noen svindlere er nå så proffe at selv de med et trent øye kan la seg lure, sier Busch.

En nylig trend, som viser hvor avanserte svindelmetodene er blitt i takt med økte sikkerhetskrav på nettsider, er såkalt svindel i sanntid.

– Dette er mer målrettet svindel, der de kriminelle har hentet inn informasjon om deg spesifikt. Dette bruker de igjen for å lure deg til å logge inn via falske nettsider med BankID – mens de følger med i sanntid, sier Busch. 

Grådighet og stress tar ikke sommerferie

I bunn for de fleste svindelforsøk – også på mobilen – ligger god, gammeldags sosial manipulasjon, forteller Busch.

– Det spilles gjerne på iboende følelser som grådighet og nysgjerrighet, følelser som gjør at du kanskje glemmer å passe litt ekstra på. Men et annet viktig element er at henvendelsene ofte legger opp til at ting haster veldig, sier Busch.

Kanskje er det en konto som stenges ned om du ikke betaler umiddelbart? Eller en pakke som sendes i retur om du ikke straks betaler et lite beløp?

– Om svindlerne klarer å dra deg ut av sommerdøsen med en stressende henvendelse, rekker du kanskje ikke å dobbeltsjekke om dette faktisk stemmer. Husk at du alltid har tid til å puste med magen og tenke deg om, sier Busch og legger til:

– Kanskje tenker du også at det «uansett bare er et lite småbeløp» … uten å innse at du ved å betale i samme slengen kan ha oppgitt kortinformasjonen din til svindlerne.

Er det for godt til å være sant?

Også i sommerhalvåret gjelder det gamle visdomsordet: «Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det ofte det.»

– Ikke la deg friste til å bruke feriepengene dine på usannsynlige investeringer, sier Busch om de stadig flere svindelforsøkene som knytter seg til «lettjente penger».

Dette er tilbud som kan komme i mange kanaler, og dreie seg om alt fra investering i kryptovaluta til andre investeringer som skal gi «garantert» skyhøy gevinst med minimal innsats. I den siste tiden har det ofte kommet anrop fra utlandet, gjerne med landskode +44 fra Storbritannia.

– Av erfaring vet vi at antall svindelanrop øker i sommermånedene. Bruk heller pengene på noe gøy, betal ned lån – eller invester i trygge og etablert produkter om du virkelig har penger til overs.

Det florerer også av falske nettbutikker som ved første øyekast kan se ekte ut – men som er laget for å enten fralure deg betalingsinformasjon, eller selge falske produkter..

– Det samme gjelder for nettshopping som ved investeringer, at ikke alt som glimrer er gull.

Dette er SAFE

SAFE er en sikkerhetspakke fra Telenor som sørger for at du surfer trygt med mobilen, blir varslet hvis informasjon om dine betalingskort eller e-postadresser havner på avveie, og får hjelp hvis du blir utsatt for ID-tyveri.

SAFE inkluderer tre tjenester:

  • SAFE WiFi

  • SAFE ID-vakt 

  • SAFE ID-tyveriforsikring

SAFE koster 129 kr/mnd. Tjenesten er tilgjengelig for alle, også for deg som ikke er Telenorkunde.

Prøv SAFE