Det var 1. desember i år 2000, men det var ikke første luke i adventskalenderen som gjorde Hallvard Hatlestad ekstra spent. Som første privatperson i Norge skulle han nemlig få installert ADSL, noe han hadde ventet utålmodig på i lang tid. 

Og godt fornøyd ble han, men han hadde ingen anelse om hvor mye det kom til å bety for både han og folk flest. 

- For meg var det først og fremst en befrielse. Det å kunne slippe å tenke på tellerskritt, bare være tilkoblet og tilgjengelig. Det utgjorde en stor forskjell i måten å tenke på, sier Hallvard, når han tenker tilbake på hvordan han opplevde å endelig få ADSL. 

Den gangen var det viktigste for han å bare kunne være online - høre datamaskinen plinge hver gang han fikk e-post, eller hente ut filer når han var på jobbreise. 

• Les intervjuet med Hallvard fra 4. desember 2000

Etter hvert som tiden gikk fikk internett en stadig større plass i Hallvards liv. 

- Siden den gang har jeg stort sett alltid vært pålogget, alltid på nett. I dag bruker jeg imidlertid mer mobil, ettersom jeg reiser mye rundt og holder kurs. Det er mer effektivt å bruke 4G, så slipper jeg å koble meg på andres nettverk eller usikrede nett, sier han. 

Hallvard liker også mobiliteten, det at han kan være på overalt – hele tiden.

- Internett har betydd alt for å oppnå den kunnskapen jeg har i dag, det er definitivt min største kunnskapskilde. Det er jo også jobben min å finne ut av ting, så du kan absolutt si at internett er blitt levebrødet mitt, forteller han.  

Det første Hallvard gjorde da bredbåndet var på plass, var å strømme film fra USA. I intervjuet for 15 år siden, skryter han av hastigheten og er storfornøyd med mulighetene som nå har åpnet seg. 

- Det er klart at filmopplevelsen har kommet seg litt siden da, humrer han.

 – Men programmene hadde lavere oppløsning, og trengte ikke like mye hastighet som nå. Det gikk på et vis, men det er en helt annen verden i dag. Streaming i 4K er for eksempel en helt annen kvalitet. Jeg pleier å si at det var tilgjengelighet da, og kvalitet nå. 

Da Hallvard bestilte ADSL i 2000, fikk han en hastighet på 704/128 Kbps for 550 kroner i måneden. Det var ikke det rimeligste abonnementet, og hastigheten ville i dag knapt vært nok til å betale regninger i nettbanken. Skal du for eksempel se på Netflix, er det anbefalt at du har en hastighet på 1,5 Mbit/s, altså over dobbelt så raskt internett som Hallvard hadde. Selv ikke da vil du oppnå høy kvalitet på innholdet.

Det var spådommen Hallvard kom med til Din Side i 2000. Han påsto at det for folk flest neppe ville være verdt å betale 10.000 kroner i året, på grunn av utvalget beregnet på disse hastighetene. Han ler når han tenker tilbake på dette utsagnet, og sier at han har fått høre det ganske mange ganger gjennom årenes løp. 

- Det var nok litt feilsitert den gangen. Det jeg mente var at prisen var for høy til at det var verdt det for folk flest. Jeg hadde alltid troen på at alle skulle på nett. Men i den grad jeg ble riktig sitert, så tok jeg nok grundig feil, oppklarer han. Han har også flere tanker om fremtidens internett.   

- Friheten man har hatt lenge vil nok bli begrenset. Vi vil nok se mer av kvoter på nedlastning for eksempel. At man må tenke på volumet man laster ned. Den totale friheten har vært fin. Verden blir bedre av god teknologi, så jeg er absolutt en teknologioptimist, smiler han.

Øverst på ønskelisten hans nå er bedre skytjenester, hvor man har tilgang på større data på fornuftige måter. Han ønsker seg også gode og trygge tjenester hvor man slipper å flytte informasjon, spesielt mellom det offentlige og private. 

Så får vi se da om spåmannen fra Hamar har rett, og om ønskene hans blir oppfylt.