–  Utviklingen skjer i en enorm hastighet. Det går såpass raskt at det neppe er noen som har fullt overblikk over hvilke teknologiske nyvinninger vi vil se bare seks måneder fra i dag, sier Ida Faldbakken til Online.no.

Hun er partner i Nordic Impact, som investerer i gründervirksomheter som arbeider for å gjøre verden til et bedre sted å leve ved hjelp av moderne teknologi

• Visste du at tv-en din kan gi deg dårligere internett?

I jakten etter slike selskaper bruker Faldbakken mye tid på å følge med på hva som beveger seg på teknologiscenen, både i inn- og utland.

– Det vi vet, er at teknologier vi allerede har snakket om i flere år vil bli betraktelig bedre i 2017 – enten det dreier seg om kunstig intelligens, virtuell virkelighet, tingenes internett og så videre, sier Faldbakken og fortsetter:

– Men det vi ikke nødvendigvis har grunnlag for å si altfor mye om, er hvordan disse teknologiene vil bli tatt i bruk, gjerne i kombinasjon med hverandre, for å skape helt nye teknologiske muligheter.

Likevel våger Faldbakken seg på å spå tre teknologitrender som for alvor vil gjøre seg gjeldende i 2017:

– Veldig mange snakker nå om hvordan alt skal «lastes opp i skyen», samtidig som mer og mer deles på nett. Stort sett innebærer det også at du gir fra deg en enorm mengde privat data, gjerne til store aktører som vet å dra nytte av dette i sin virksomhet, sier Faldbakken.

Hun tror derfor at det etterhvert vil oppstå en motbølge mot det å gjøre all data tilgjengelig for store aktører – og at dette kan åpne dører for en veldig viktig og helt ny teknologi svært få foreløpig har hørt om.

– For meg er «blockchain» helt klart den aller mest spennende teknologien i dag. Slik jeg ser det, er dette like viktig som introduksjonen av world wide web var i sin tid, sier hun.

Blockchain er, forsøksvis enkelt forklart, en teknologi som kan sørge for fullstendig og gjensidig tillit til data på nettet – enten det er en pengeoverføring eller resultatet av et presidentvalg – på en helt unik og desentralisert måte.

Disse dataene blir ikke samlet på én server, der noen – enten det er et selskap eller en hacker – potensielt kan manipulere dem. I stedet blir de spredd rundt i helt identiske kopier til alle leddene i «informasjonskjeden» som utgjør en blockchain, som regel flere tusen datamaskiner i et nettverk. Resultatet er at absolutt ingen kan endre på informasjonen uten at dette blir lagt merke til.

– De infrastrukturelle, digitale mulighetene som ligger i dette, er så grunnleggende at det kan dreie seg om et nytt grunnlag for alle framtidige digitale transaksjoner og sentrale styringsmekanismer. Og jeg tror at dette kan bli tatt i bruk veldig snart, nettopp som en motbølge mot at «alle» har delt data i en sky du ikke har full kontroll over, sier Faldbakken.

Som utdannet idéhistoriker er Faldbakken spesielt opptatt av å tolke samtiden vår – og hvordan teknologien rundt oss påvirker denne.

– Om du ikke skjønner potensialet som ligger i blockchain-teknologien, har du heller ikke noe grunnlag for å se inn i krystallkulen. Dette er essensen i det å eie din egen data, uten at andre kan gjøre noe med den, sier hun.

Ønsker du å lære mer om hva blockchain er, og hva teknologien potensielt kan brukes til, anbefaler vi en grundig artikkel om temaet på Aftenposten.no.

– Det er mange som i dag sitter med en VR-brille de har fått til jul, eller har puslet litt med den nye stemmestyrte AI-assistenten i telefonen sin. Men fortsatt er det ingen som virkelig har funnet de aller mest heftige måtene å bruke disse nye teknologiene på, mener Faldbakken.

Det er imidlertid noe hun tror og håper kan skje i løpet av det kommende året.

– Mye av nøkkelen til dette tror jeg ligger i å bruke disse nye teknologiske verktøyene på nye måter. Og gjerne sammen, slik at de kan utfylle hverandre til å bli noe enda bedre – på bruksområder der vi bare så vidt har sett endringer til nå, sier Faldbakken.

For eksempel tror hun at det er svært mye som kan og vil skje innenfor utdannelsessystemet.

– I en teknologisk verden i hurtig endring vil man se at skolesystemet raskt også vil kreve andre kunnskaper. Dette kan kreve mer empati, økt evne til å sortere i kaos og jobbe i tverrfaglige team, samt at man kontinuerlig lærer og oppdaterer seg, sier Faldbakken og fortsetter:

– Der tror jeg at AR og VR, og den visualiseringen man kan gjøre med disse teknologiene, vil kunne utgjøre en enorm forskjell. Virtuell virkelighet spiller så innmari på følelser og det visuelle.

VR vil gi muligheten til å erfare direkte noe du til nå kun har lest om i en lærebok. Det kan gi både langt bedre forståelse og innlevelse – for eksempel kan medisinstudenter delta i virtuelle obduksjoner.

– Det blir en kombinasjon mellom teori og praksis, mellom det visuelle og det følelsesmessige.

Legger du til bruk av «big data», samt kunstig intelligens i alt dette, så har du en rekke verktøyer som kan gjøre underverker for eksempel nettopp i undervisning.

– Det vil være mer motiverende, mer oppdatert og mer fremtidsrettet læring – og dette er bare ett av mange områder der vi kan forvente store endringer.

– Selv om mange har kalt 2016 for «tidenes verste år», har vi aldri levd i en tid som er bedre enn nå. Vi er nærmere en løsning på kreftgåten enn noensinne, det er totalt sett mindre krig og terror, folk lever lenger og velstanden øker på generell basis. Mye av dette kan vi også takke ny teknologi for, sier Faldbakken – som omtaler seg selv som en «grunnleggende teknologioptimist».

– Men det handler om å bruke teknologien riktig. Jeg var i Silicon Valley før jul, og der ble det nesten snakket ned om de som eide egen bil. Overalt var det egne parkeringsplasser for brukere av bildelingstjenesten Lyft, og enda flere fordeler for de som kjørte elektrisk. Når man har kommet dit at det er bedre å dele på biler enn å eie dem, har man kommet litt lenger enn å bare kildesortere søpla, sier Faldbakken.

Hun tror at 2017 vil bringe med seg stadig mer teknologi og tjenester som gjør verden til et bedre sted, samtidig som det kan gjøre hverdagen enklere for folk flest.

– Det kan være teknologi som gjør alt fra å redusere utslipp til å gjøre det enklere for folk å passe på hverandre og redusere ensomhet. Det beste er at slik teknologi som går inn og løser et reelt problem ikke bare er nyttig for enkeltindividet og for verden, men også kan vise seg å være god business.