– I Sverige var man litt lenger fremme enn i Norge.

Veggene i stuen til Anna Lisa Majsa Leinaas (89) er dekket av klenodier etter et langt liv. Bilder fra ungdommen fram til nå, malerier av blomsterpiker, gylne veggur og figurer av porselen fyller flatene så tett at det bare er så vidt tapeten kommer til syne mellom dem.

Da Lisa flyttet til Norge fra Stockholm for 66 år siden, var internettilkoblede lyspærer som kan styres fra smarttelefonen like utenkelig som at en robot tar bilder på Mars. Selv vaskemaskin var en drøm for mange.

– Jeg var vant til at vi hadde fryseboks og vaskemaskin og alt mulig slikt i Sverige, men det fantes ikke her da jeg kom.

– Guri, jeg stod og skrubbet bleier for hånd og vasket meg ihjel.

Her og nå, på den andre siden av den digitale revolusjonen, er hverdagen til den spreke pensjonisten en ganske annen.

• Med bredbånd fra Telenor er du sikret stabilt internett

I noen dager i januar ble huset til Lisa utstyrt med lyspærer med internettforbindelse, en snakkende robot og et helautomatisk vanningssystem til plantene – for å nevne noe – da Telenor kom på besøk for å gjøre hjemmet hennes om til smarthus.

Hun ble spesielt imponert over roboten Tryggi. Den hjelpsomme dingsen er utviklet fra trygghetsalarmen med samme navn, som en del av et system som skal sørge for en tryggere alderdom for hjemmeværende eldre.

– Jeg så virkelig nytten av den. Jeg har en venninne på 94 år, og hun har litt vanskeligheter med ulike ting, så jeg foreslo en sånn for henne.

Lisa hadde bare ett ankepunkt mot å ha en snakkende robot i huset:

– Jeg kunne ha den ved siden av sengen min, og når jeg våknet kunne den si «god morgen, Lisa!». Det syns jeg hørtes fryktelig ut – å ha en robot ved sengen min!

– Men jeg hadde forståelse for at den kunne gi beskjeder som «taxien du har bestilt blir en halvtime forsinket.» Sånne ting er jo bra. Om den bare kan holde kjeft på morgenen når jeg skal stå opp, er den velkommen.

Tryggi var imidlertid ikke den første roboten Lisa har hatt i huset.

– Jeg har en sånn gressklipper. Vi kaller ham Kolbein. Han har jeg hatt i cirka tre år nå. Jeg setter meg på terrassen med et glass vin, mens Kolbein jobber og koser seg i hagen.

Hun har en stor familie – 10 barnebarn og 14 oldebarn – så det er folk i huset stort sett hele tiden. Men Lisa er likevel klar på at det finnes noen ting en robot ikke kan erstatte:

– Vi gamle – og alle mennesker, for den saks skyld – trenger et menneske mer enn en robot noen ganger. En robot er jo ikke noe å klemme på.

Veien fra Stockholm til hjemmet på Røa i Oslo startet med fullbookede fjellhoteller i Sverige og et forslag fra reisebyrået om å dra til Norge («det er billigere der, og man blir kjempepopulær om man har med sjokolade og klementiner»), noen bortkomne ski på Vinstra og en behjelpelig kar fra Hamar.

Skiene kom til rette, og etter en i overkant ambisiøs – og strabasiøs – skitur kom Lisa og venninnen tilbake til hotellet:

– Da gikk vi inn helt utslitt, og så var det en trapp – for jeg bodde i overetasjen – og der stod denne mannen som hadde hjulpet meg med skiene.

– Til slutt ble det han og meg.

Hun flyttet til Norge, og her var det som nevnt ingen vaskemaskin eller fryseboks i starten. Men med en familie som vokste og vokste kom etterhvert begge deler på plass.

– Det var litt spennende når det kom. Og da hoppet jeg på alt som var nymotens. Jeg vet ikke hvor mange ting jeg har kjøpt med stikkontakt som man kan bruke til alle slags ting.

– Men etter å ha hatt det en stund, gir jeg det bort til ungene. Jeg blir så lei av det. Jeg kan like gjerne vispe for hånd.

Lisa har PC til å ta inn NRK på «når det har vært så mye vind at TV-antennen har blitt flyttet på», til å betale regninger og «finne ut ting man ikke vet så mye om.» Hun har også en smarttelefon hun bruker til å høre på lydbøker.

Det hender at hun trykker på feil knapp, men da sier oldebarnet på tre i fra.

Anna Lisa Majsa Leinaas har levd gjennom hele denne voldsomme teknologiske utviklingen siste halvdel av det 20. århundre har bydd på. Hun sier den teknologiske utviklingen går mye fortere nå. Veldig fort, syns hun. Men hun forstår godt behovet:

– Folk har så mye større press på seg nå. Jeg tror ikke de hadde orket om de ikke hadde hatt så mange tekniske dingser til hjelp.

– De skal tidlig opp på morgenen. Så skal de levere ungene i barnehagen. Og så skal de på jobb, jobbe hele dagen, hente ungene i barnehagen og så kommer de hjem klokken fem. Og da skal de begynne å lage middag. Når skal de få tid til å leve?, undrer Lisa.

Den godt voksne damen legger til:

– Så jeg forstår alle duppedittene de har. Jeg er for det meste av nye tekniske løsninger. Men ettersom jeg ikke skal leve så lenge til, leser jeg heller en bok.

• Med bredbånd fra Telenor er du sikret stabilt internett